Lysbakken vil ha nasjonal lærernorm i hele grunnskolen

- Arbeiderpartiet gikk denne uken ut og lovet 3000 nye lærerstillinger i grunnskolen. Trond Giske sier at Arbeiderpartiets lærernorm skal forplikte kommunene til å avsette penger til lærere. Hva synes du om det? 

- Jeg er mer optimistisk med tanke på at Arbeiderpartiet nå endelig kommer SV i møte. Men SVs krav er fortsatt en norm for lærertetthet på skolenivå – ikke på kommunenivå. Og den må gjelde for hele grunnskolen – ikke bare 1. til 4. trinn. Lærernormen er et av SVs hovedkrav dersom vi skal inngå i et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet til høsten, sier Lysbakken. 

Utdanning møter ham rett etter en av de mange debattene han deltok på under Arendalsuka. 

I likhet med Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Lysbakken at Arbeiderpartiets norm for lærertetthet så langt er for uklar og for lite forpliktende. 

- Hvorfor er dette så viktig å få avklart? 

– Dersom vi ikke får til en norm på skolenivå, frykter vi at Arbeiderpartiets modell vil ta lærere fra ungdomstrinnet for å oppfylle normen som skal gjelde på 1. til 4.  trinn. I tillegg snakker vi egentlig om bare 2000 nye lærerstillinger, ikke 3000, for det må 1000 lærere til bare for å opprettholde dagens lærertetthet, sier Lysbakken. 

- Det er ikke umulig å få gjennomført vårt hovedkrav, men da må Arbeiderpartiet også innse at vi trenger en norm på 5. til 10. trinn, understreker han.

Må reversere avskiltinger

- Røe Isaksen mener det vil være umulig å få tak i så mange nye lærere på kort sikt. Hva er din kommentar til det? 

- Jeg er helt uenig. Vi har flere forslag som vil øke rekrutteringen. For eksempel kan vi stanse den storstilte avskiltingen av allmennlærerne som Isaksen og regjeringen har satt i gang. Vi kan også endre kravet om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Her går vi glipp av mange dyktige ungdommer som ønsker seg inn i læreryrket. Begge disse vedtakene ble gjennomført fordi regjeringen fikk støtte fra Arbeiderpartiet, påpeker Lysbakken og legger til: 

- Både lærere, foreldre og elever er nå lei av overfylte klasserom. Vi har full støtte fra Utdanningsforbundet når vi ønsker å gjøre disse endringene. Et annet viktig poeng er at dersom vi skaffer lærerne flere kolleger, så vil færre slutte i yrket, sier SV-lederen. 

Ikke en distriktsfiendtlig reform 

- Isaksen kaller lærernormen for distriktsfiendtlig og mener den kun vil føre til flere lærerstillinger i de store byene. Hva er din kommentar til det?

- Med vårt forslag til norm for lærertetthet på skolenivå blir det flere lærere både i distriktene og i de store byene. Men det er selvsagt mulig at det vil komme noen flere lærerstillinger i byene. Grunnen til det er først og fremst om at det er her vi har flest overfylte klasserom, sier Lysbakken som legger til: 

- Jeg må jo også si at jeg synes det er ganske rørende at Isaksen nå begynner å bekymre seg for sentraliseringen. Sentralisering gjennom kommunereformen har jo vært et av denne regjeringens store prestisjeprosjekter, sier Lysbakken. 

- Isaksen viser til at den rødgrønne regjeringen lovet å gjennomføre en lærernorm, men aldri klarte å holde det løftet. Hvorfor skal velgerne tro på dere nå? 

- Isaksen har rett i at vi ikke kom i mål med lærerløftet i vår forrige regjeringsperiode. Men vi fikk til et milliardløft til barnehagesektoren. Nå er turen kommet til skolesektoren, sier Lysbakken.