Utdanningsforbundet skjerper kampen for økt lærertetthet

Normen for lærertetthet skal gjelde alle fag og i hele utdanningsløpet. Dessuten må normen utformes slik at ressursene settes inn mot undervisning, går det fram av vedtaket i forbundets representantskap i Hurdal i Akershus. Sentralstyret skal dessuten ta med seg videre øvrige innspill fra debatten om saken.

– Læreren er den viktigste faktor for læring. Da er det viktig at elevene har lik tilgang til denne ressursen, sa Borghild Moe, leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal.

Moe pekte dessuten på at ressursene til spesialundervisning øker mest i skolen, og hun ser dette i sammenheng med at hver lærer har ansvar for altfor mange elever.

– Dette må vi ta på alvor, sa Moe, som i likhet med Gerd Botn Brattli fra samme fylke og Terje Lerberg, Oppland, fremma forslagene om en konkretisering av kravet om en nasjonal norm for lærertetthet.

– Viktig at alle fag er med

Representantskapet vedtok også at sentralstyret skal arbeide videre med innspillene som kom fram i debatten, der det var en unison understreking av behovet for et tak på hvor mange elever hver lærer skal ha ansvar for.

Thomas Nordgård, fylkesleder i Troms, var blant flere som argumenterte sterkt for at normen må gjelde alle fag.

– I ungdomsskolen skjer det nå en stor grad av ensretting. Vi ser det i forbindelse med vektlegging av grunnleggende ferdigheter og i forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen. De praktiske fagene er over tid blitt prioritert ned. Disse fagene er en svært viktig mestringsarena for mange elever. Derfor er det viktig at en slik norm må gjelde alle fag, sa Nordgård.

– Full fart og full trøkk

Lederen i Utdanningsforbundet Hordaland, Anita Knapskog, tok til orde for å gjøre økt lærertetthet til den viktigste kampsaken foran stortingsvalget til neste år.

– Det må bli en nasjonal kampsak, der det er viktig at også barnehagelærere, ledere, de som arbeider i faglig-administrativt støttesystem og lærerutdannere er med og argumenterer for behovet for økt lærertetthet. Her må vi ha full fart fram og full trøkk i hele organisasjonen, sa hun.

– Dette er en usedvanlig viktig problemstilling, som medlemmene er opptatt av på elevenes vegne, oppsummerte Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Økende forskjell mellom kommuner

Utdanningsforbundets landsmøte i november i fjor vedtok at forbundet skal jobbe for nasjonale bestemmelser som tallfester antall elever per lærer i skolen. Fram til 2003 var det klare grenser for hvor store klasser kunne være. Deretter ble dette delingstallet langt på vei erstatta av en skjønnsmessig vurdering av hva som er en faglig forsvarlig gruppestørrelse.

Ifølge et temanotat fra Utdanningsforbundet er det en tydelig sammenheng mellom kommuneøkonomi og gjennomsnittlig gruppestørrelse i skolen. Jo svakere økonomi kommunene har, desto flere elever har hver lærer ansvar for, og i over halvparten av fylkene er det en tendens at forskjellen mellom kommunene øker.

På nasjonalt nivå har lærerdekningen vært stabil fra 1990 fram til i dag. I 2014 var det i gjennomsnitt 10,3 elever per lærerårsverk, mens det i gjennomsnitt var 16 elever per gruppe med ordinær undervisning.