Utdanningsforbundet slår alarm om stadig større skoleklasser

Fram til 2003 var det satt et tak på maksimalt 28 elever per skoleklasse. Denne grensen ble fjernet den gangen fordi den ble ansett som for rigid.

Siden 2003 har klassene est ut, viser en ny kartlegging Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet.

Ifølge undersøkelsen, som er gjort blant rektorer og skoleledere i Utdanningsforbundet, oppgir 41 prosent at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever.

–  Mange steder er det nå helt vanlig med klasser på mellom 30 og 35 elever. Det er en utvikling vi aldri kunne ha sett for oss på 1990-tallet, og det bekymrer oss, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til NTB.

Tallene i undersøkelsen står i kontrast til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), hvor det fremkommer at antall elever per lærer i snitt bare har økt med noen få desimaler i samme periode.

–  Vi mener disse tallene tilslører virkeligheten, fordi de mange småskolene i grisgrendte strøk trekker snittet ned. Vi har nå for første gang fått kartlagt det våre medlemmer stadig oftere melder fra om – at klassene vokser og vokser i pressområdene, sier Lied.

Lied sier forbundets medlemmer melder om at de store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset undervisning og å følge opp den enkelte elev.

Lied mener økende klassestørrelser også truer lærerrekrutteringen.

– Vi vet at mange lærere forlater yrket fordi de opplever at de ikke strekker til i jobben, det gjelder særlig mange nyutdannede. Ved stadig større klasser vil lærerne i enda større grad føle at de ikke strekker til, advarer hun.

Utdanningsforbundet mener også økt lærertetthet vil gi mindre behov for spesialundervisning, og viser til forsøk gjort på flere ungdomsskoler der behovet for spesialundervisning har gått betydelig ned når lærertettheten økte.

Det var daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) som fjernet makstaket i 2003. Utdanningsforbundet mener utviklingen bryter med intensjonen til både Clemet og Stortinget den gangen.

–  De ønsket seg en litt mindre rigid ordning, ikke at det skulle bre om seg med permanente store klasser, mener Lied.

Kristin Clemet ønsker ikke å kommentere saken overfor NTB.

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue (H) svarer i en epost at det er lite i forskningen som tilsier at store klasser er en stor utfordring i norsk skole. Han peker på at Norge har en relativt høy lærertetthet sammenlignet med andre land.

Thue sier man ikke kan fastslå hva som er en forsvarlig gruppestørrelse bare ved å peke på et tall.

–  Det må bedømmes konkret ut fra et faglig skjønn, og her vil blant annet lærerkompetansen, det pedagogiske opplegget, og elevenes utfordringer og forutsetninger kunne spille inn, skriver han.

Utdanningsforbundet sier de ikke ønsker seg tilbake til et makstak for elever per klasse, men en ny norm som fastsetter hvor mange lærere det skal være på en skole i forhold til elevantall og elevsammensetning. (©NTB)