Lektorstudenter lærer for lite om å håndtere rasisme
Rasisme og diskriminering er utbredt i skolen, men nesten helt fraværende som tema på lektorutdanningene. Det overrasker lektorstudent Sarah Lilleberg Safavifard.
Sarah Lilleberg Safavifard går på lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo og har nettopp begynt på sitt tredje studieår. Hun er opptatt av at hun som nyutdannet lektor skal undervise et mangfold av elever. Derfor var hun spent på hva hun kom til å lære om å håndtere rasisme og diskriminering i skolen.
– Jeg har gjennomgått de nasjonale retningslinjene for lektorutdanningen. Der fant jeg ut at ordet rasisme kun er nevnt i en setning og kun på lektorutdanningen for 8. til 13. trinn. På lektorutdanningen for 1. til 7. trinn er temaet ikke nevnt i det hele tatt, sier hun og legger til:
– Det har hendt at forelesere har vært innom temaet, men det blir veldig tilfeldig.
Regjeringen laget i 2014 en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I 2016 kom det en handlingsplan mot antisemittisme. Den 22. august 2019 kom nyheten om at regjeringen skal lage en handlingsplan mot muslimhets. Alle peker på skolen og lærerne.
– Handlingsplaner kan være kjekt å ha, men det å håndtere rasisme og diskriminering i hverdagen er så viktig at vi må sørge for at alle som går på lektorutdanningen lærer noe om dette temaet som de kan bruke i klasserommet, sier Sarah.
Utdanning møter henne og Omar Samy Gamal på Kuben videregående skole i Oslo. Her jobber Omar som vikarlærer. Begge mener lektorstudenter og lærere trenger mer kunnskap om hva de bør gjøre dersom elever eller kolleger utsettes for diskriminering eller rasisme.
– Vi er begge opptatt av at alle barn skal få oppleve en trygg skolehverdag. Da trengs det handling, ikke bare handlingsplaner. Her på Kuben har vi elever fra hele verden, og jeg elsker det. Mangfoldet i elevgruppa er en viktig grunn til at jeg trives som lærer, sier Omar.
Han er utdannet ingeniør. Nå er planen å ta praktisk-pedagogisk utdanning og fortsette som realfagslærer i videregående skole.
Viste bort Alliansen
Omar har allerede stått i en situasjon han måtte takle der og da. I april i år dukket lederen av høyreekstreme Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, opp utenfor Kuben videregående skole. Han ville samle underskrifter for å kunne stille lister til årets kommune- og fylkestingsvalg.
– Flere av mine elever skrev seg på listen. Men de visste ingenting om hva Alliansen sto for. Johansen delte ut klistremerker med «I love Oslo» og sa han er motstander av EØS-avtalen. Men han fortalte ikke hva han mener om meg og mange av mine elever. Da de fikk se hva Johansen har ytret seg om, fikk de sjokk og forlangte å bli strøket fra listen, forteller Omar.
Omar og en kollega ba Johansen om å fjerne seg, et krav Alliansens leder etterkom.
– Med tanke på ytringsfrihet og toleranse, var vi usikre på om vi gjorde det riktige. Derfor kontaktet vi rektor. Da han skjønte at Johansen hadde ført elevene bak lyset, fikk vi full støtte. I slike situasjoner er det viktig å ha skolelederen sin i ryggen, sier Omar.
Han ser på episoden som et eksempel på en situasjon man som lærer må håndtere.
Få undersøkelser om opplevd rasisme
Det finnes få undersøkelser knyttet til elevers opplevelse av rasisme og diskriminering. Men i 2017 gjennomførte Antirasistisk Senter en spørreundersøkelse blant ungdom.
I rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» svarte 502 ungdommer på et spørreskjema. Av respondentene var 52 prosent jenter, 44 prosent gutter. Litt over 60 prosent var under 20 år. Nærmere 80 prosent var født i Norge. Halvparten oppga at de hadde én eller to foreldre som ikke var født i Norge.
Svarene samlet sett viste at 10 prosent av respondentene hadde opplevd urettferdig eller negativ forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn ukentlig på barneskolen. På ungdomsskolen var tallet 11 prosent.
Men dersom man kun tar med respondenter som oppgir at de har en eller to foreldre født i utlandet, er tallene langt høyere. Da svarer 24 prosent, eller én av fire, at de har opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si 2–3 ganger hver måned eller oftere på barneskolen. På ungdomsskolen var tallet 25,6 prosent.
– De sistnevnte tallene er noe lærerutdanningene må ta på alvor. Når en av fire elever svarer at de har opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, da må lærere og skoler iverksette konkrete tiltak, sier Omar.
Viktig å trekke elevene med
Det har hans skole gjort. I 2018 fikk Kuben videregående skole Benjaminprisen med bakgrunn i skolens evne til å trekke med seg elevene i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Skolen har tatt i bruk kompetanseprogrammet «Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger». I skoleåret 2017/18 var utenforskap og ekstremisme tema.
– Samfunnsfagseksjonen her på skolen har et spesielt ansvar for Dembra, men lærere fra andre seksjoner og elevene deltar aktivt, forteller Omar som underviser i realfag.
– Både utdanningsmyndighetene og Utdanningsforbundet ønsker seg flere lærere med innvandrerbakgrunn i skolen. Hva mener dere om det?
– Flere lærere med innvandrerbakgrunn er bra. Men rasisme og diskriminering er ikke et tema som skal overlates til disse lærerne. Temaet må heller ikke bli noe lærere kun blir pålagt å ta opp på skoler der mange elever har innvandrerbakgrunn, sier Sarah.
Omar og Sarah er klare på at hele lærerkollegiet må bidra og at de må få med seg elevene.
– Statsminister Erna Solberg sa til Utdanning at skolen ikke kan gjøre alt. Hun mener foreldre bør ta et ansvar for hva de sier om andre rundt middagsbordet. Hva mener dere om det?
– Skolen har ikke noe mandat til å gjøre noe med foreldrenes holdninger. Men dersom elevene lærer seg å respektere hverandre uavhengig av bakgrunn, så er det jo et håp om at de kan ta med seg disse holdningene hjem, sier hun.
Omar legger til: – På samme måte som innvandrerungdom får beskjed om å stå opp mot sosial kontroll hjemme, så må elever også tørre å stå opp mot rasistiske holdninger.
– For generelle formuleringer
I retningslinjene til lektorutdanningen for 8. til 13. trinn står det at «utdanningen skal sikre at studenten får nødvendig kompetanse for å kunne skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering, rasisme og diskriminering.»
I tillegg står det at «en av forutsetningene for å skape et trygt og godt skolemiljø, er kunnskap om utfordringer i dagens ungdomskultur».
– Disse formuleringene er for generelle. Det bør stilles krav til lærerutdannere om at de har kunnskap om å håndtere rasisme og diskriminering i skolehverdagen og de må lære oss studenter hvordan vi skal takle de nevnte utfordringene i ungdomskulturen, sier Sarah.
Sarah og Omar ønsker å gjøre en forskjell. Derfor har begge engasjert seg politisk. Omar Samy Gamal er Oslo SVs 3.-kandidat. Sarah er SVs ungdomskandidat og står på 5. plass på SVs liste.
Oslo SV har vedtatt tre punkter som Sarah og Omar ønsker å jobbe med etter valget. Opprette et eget ombud for å systematisere arbeidet mot rasisme, lage en tiltaksplan for å forebygge og håndtere rasisme blant ansatte og elever i osloskolen, samt kartlegge rasisme i Oslo-skolen.
