Lærerutdannere lærer å bruke rollespill mot diskriminering

Gjennom bruk av rollespill, perspektivtaking og case-studier skal lærerutdannere lære opp studentene sine i hvordan de kan forbygge og håndtere diskriminering og rasisme i klasserommet.

I går ble nye nettressurser rettet mot lærerutdannere presentert på et seminar på Holocaustsenteret i Oslo. Nettressursene er en del av programmet Dembra, «Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.»

I sin innledning sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner:

– En ung jente sa til meg: «Hvorfor skal jeg la meg integrere i et samfunn som ikke vil ha meg?» Det er en viktig påminnelse om at vi ennå ikke er der vi skal være.

Prosjektlederne Peder Nustad og Claudia Lenz fortalte hvordan nettresursene rettet mot lærerutdanningene er bygget opp.

– Dembra er relevant fordi vi tar for oss identitet og tilhørighet, globale utfordringer, strukturell rasisme og kolonialisme. Vi støtter også arbeidet inn mot lærernes profesjonsfellesskap, sier Lenz.

Lærer perspektivtaking som metode

Ved å delta på åtte ulike workshops fikk lærerutdannerne mulighet til å teste ut de nye nettressursene i praksis.

En av workshopene handlet om å ta i bruk terroraksjonen 22. juli i undervisningen for å lære seg perspektivtaking som metode. Man skal forsøke å se terroraksjonen fra Anders Behring Breiviks perspektiv og fra ofrenes og de pårørendes perspektiv.

Målet er å trene seg på å møte meningsmotstand og lære seg bruk av kritisk tenkning.

Aina Hammer og Thomas Eri fra lærerutdanningen på OsloMet viste hvordan rollespill kan fungere i en annen workshop. De har tatt i bruk «Forumteater» som er en variant av «De undertryktes teater», skapt av den brasilianske teatermannen, skribenten og politikeren Augusto Boal.

Iscenesetter situasjoner for å skape endringer

Forumteateret skal bidra til å avdekke strukturer som hindrer positiv sosial endring. Deltakerne skal ikke se et ferdig stykke, men selv bidra til å skape forestillingen. Det som iscenesettes og utspilles er situasjoner preget av urettferdighet, diskriminering og undertrykkelse.

De som spiller skal ta for seg situasjoner, helst selvopplevde, der de har følt at de ikke er i stand til «å gjøre det riktige», men i stedet blir del av den strukturelle, mentale eller fysiske volden. Et mål med Forumteateret er at rollespillet, gjennom alternative forestillings- og handlingsmuligheter, skal hjelpe deltakerne å skape reelle endringer.

En tredje workshop dreide seg om å ta i bruk begrepet «ghetto» for å utforske temaet segregering, ekskludering og inkludering. Innledere var Kjetil Fosshagen og Erlend Eidsvik fra lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. De dro inn det historiske perspektivet med jødeghettoer og svarte ghettoer og sammenlignet med Danmarks vedtatte og någjeldende "ghettolover".

De snakket også om betydningen av tilhørighet til et geografisk område, om segregerte boligområder og sosioøkonomiske forskjeller.

Minnet om deportasjonen av jødene

– Datoen for dette seminaret er ikke tilfeldig valgt, sa direktør for Holocaustsenteret Guri Hjeltnes i sin innledning. 26. november 1942 ble mange norske jøder arrestert og fraktet til Oslo havn. Denne dagen forlot skipet Donau kaien med 532 jøder ombord.

Skipet gikk til Stettin i Polen og herfra ble fangene fraktet til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Bare 9 kom tilbake til Norge.

– I år er det også 25 år siden folkemordet i Rwanda, minnet Hjeltnes om.

I de nye nettressursene som er rettet spesielt mot lærerutdannere, har det vært en målsetning å se på sammenhengene mellom de historiske hendelsene og hva som skjer i dag.

– Skal bidra til et verdiløft i skolen

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er opptatt av at Dembra skal bidra til et verdiløft for skolen og lærerutdanningene.

– Vi har nettopp lansert over 40 nye læreplaner som skal bidra til å fornye skolens innhold og gi skolen et verdiløft. Dagens markering av nye læringsessurser i Dembra er derfor viktig, sa han.

Sanner la til at elevene nå skal lære mer gjennom å lære bedre.

– Demokratiet er under press

– Flere land opplever nå at demokratiet er under press. Historien har lært oss at vi ikke kan ta demokratiet og verdiene det er bygget på for gitt, sa han.

I likhet med Hjeltnes snakket også Sanner om Krystallnatten og deportasjonen av jødene. Om illevarslende tegn på hat og at hatet fikk slå rot.

Deretter gikk han over til å snakke om det rasistisk motiverte drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen.

– Benjamin var en vanlig norsk gutt som ble jaget og trengt inn i et hjørne fordi han var brun i huden. I etterkant av drapet samlet det seg nesten 40.000 mennesker med fakler i Oslo sentrum, sa Sanner.

Vil at stygg språkbruk går av moten

– Det må bli slutt på bruk av skjellsord fordi man ser ut som man gjør eller bærer et religiøst plagg, sa statsråden og fortalte om et besøk på Gulset ungdomsskole i Skien.

– En elev sa «Vi elever må hjelpe til å få stygg språkbruk av moten. Vi må vise at det ikke er kult».

Sanner understreket at ressusbanken i Dembra passer med de nye læreplanene.

– Lærerne trenger gode verktøy når de skal lære elevene om demokratiets spilleregler, lære dem å bli aktive medborgere, sa Sanner.

Ti år med utvikling av Dembra

Peder Nustad, prosjektleder for Dembra skole, sier de har forsøkt å se på mekanismene bak de ekstreme holdningene.

– Det som er felles er behovet for tilhørighet, det å være noe. Dette er gjerne drivkraften bak fordommer og ekstremisme. Da gjelder det å fylle behovene med noen positive alternativer, sa han.

Hele Skole-Norge kan bruke ressursene og noen skoler får en grundig oppfølging. Skoler som ønsker oppfølging, kan søke.

Tettere knyttet til skolens dannelsesmandat

Professor Claudia Lenz, prosjektleder for Dembra for lærerutdannere, sa at nettressursene i Dembra er knyttet opp mot skolens dannelsesmandat.

– Skolen er i en skvis. Den har et dannelsesoppdrag, men må prioritere grunnleggende ferdigheter. Med fagfornyelsen er det viktigere å se på dannelse og på skolens læringsmiljø. Det betyr at temaene kan knyttes tettere opp mot det pedagogiske fagstoffet på lærerutdanningene.

De første kartleggingene av lærerutdannernes behov for etterutdanning på feltet ble gjort i 2006. Arbeidet med å forebygge var noe lærerne syntes var utfordrende og de etterlyste mer kompetanse.

Nettressursene for lærerutdanningene skal fortsatt videreutvikles. Holocaustsenteret har fått inn mange søknader om å bli med på videreutvikling. Rustad forklarer at et nytt toårig prosjekt nå settes i gang.

Både Lenz og Rustad er opptatt av å få til et bedre samarbeid mellom Dembra-skoler, lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler.