Lektorstudentene skal lære å takle rasisme i klasserommet

Da lektorstudent Sarah Lilleberg Safavifard gjennomgikk de nasjonale retningslinjene for lektorutdanningen, fant hun ut at ordet rasisme bare er nevnt i én setning og kun på lektorutdanningen for 8. til 13. trinn.

På lektorutdanningen for 1. til 7. trinn er temaet ikke nevnt i det hele tatt.

– Det har hendt at forelesere har vært innom temaet, men det blir tilfeldig, sa Sarah til Utdanningsnytt i september.

Nå får hun svar på sin etterlysning. Den 26. november vil nettressursene bli presentert på et seminar på Holocaustsenteret. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er en av innlederne.

Seks lærerutdanningsinstitusjoner har samarbeidet med Holocaustsenteret i Oslo om å utarbeide de nye nettressursene. De er beregnet på lærere, skoleledere, lærerutdannere, lærerstudenter og alle andre som er opptatt av å jobbe mot fordommer og gruppefiendtlighet i skolen.

– Bør begynne i barnehagen

– Det forebyggende arbeidet bør begynne i barnehagen, ikke ved å trekke inn rasisme som begrep, men gjennom å gi alle barn gode erfaringer med tilhørighet, deltakelse og likeverd, sier Claudia Lenz.

Hun er nettopp begynt i et nyopprettet professorat for «Forebygging av rasisme og antisemittisme» ved MF Vitenskapelig høyskole.

Den 24. oktober holder hun sin tiltredelsesforelesning. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er invitert for å gi kommentarer. Forelesningen er åpen for alle interesserte.

Tittelen på forelesningen er «Lærerutdanningens rolle og betydning for skolens forebyggende arbeid mot rasisme, antisemittisme og andre former for gruppefiendtlighet.»

– Mange lærere er usikre

– Det å forebygge rasisme, antisemittisme og alle andre former for gruppefiendtlighet og diskriminering er en del av skolens mandat og forpliktelse. Derfor trenger lærerne kompetanse på dette feltet, sier Lenz som også er tilknyttet Holocaustsenteret.

Lenz har vært sentralt i utviklingen av nettressursene.

– Forskning og erfaring fra praksisfeltet viser at mange lærere er usikre på hvordan de skal møte og håndtere fordomsfullt språk, rasistiske krenkelser og elever som fronter ekstremistiske ideologier. Nettressursene skal gjøre lærere bevisste og bidra til at de får gode, faglig forankrede arbeidsmåter til å takle utfordringene, sier hun.

I forelesningen har hun tenkt å trekke inn både pedagogiske, fagdidaktiske og profesjonsetiske perspektiver, og belyse behovet for helhetlige strategier i lærerutdanningen.

På spørsmål om fagfornyelsen kan bidra til en mer helhetlig innsats mot rasisme og gruppefiendtlighet, kaller hun seg for en forsiktig optimist.

Leder: Vi trenger et større mangfold blant lærerne

Glad for etterlysningen

Universitetslektor Silje Førland Erdal roser lektorstudent Sarah Lilleberg Safavifard for å ønske seg bedre opplæring. Erdal underviser i samfunnsfagdidaktikk på lektorprogrammet ved Universitet i Oslo og har vært med på å utvikle de nye ressurssidene.

– Jeg er glad for at våre studenter forstår at det å forebygge og håndtere rasisme er en sentral del av deres profesjonsfaglige kompetanse, sier Erdal.

Samtidig ønsker hun å få fram at Universitetet i Oslo de siste årene har jobbet målrettet med å gjøre temaet fordommer, gruppefiendtlighet og diskriminering til en integrert del av lektorprogrammet.

Studentene deltar på praktiske øvelser

– Safavifard mener det for tilfeldig om forelesere er innom temaet. Hva mener du?

- Det har jeg forståelse for. Derfor har vi som underviser på lektorprogrammet de siste årene jobbet for å få temaet inn. For eksempel skal studentene i 7. semester delta på forelesningen «Demokratisk medborgerskap i mangfoldige samfunn - skolen som arena for å forebygge gruppefiendtlighet og diskriminering», forteller hun.

– Studentene vil ikke bare ha handlingsplaner og nettressurser. De vil også lære hvordan de skal håndtere rasisme og diskriminering når det oppstår i klasserommet.

– For å ivareta det, skal studentene i forlengelsen av forelesningen jobbe praktisk med ulike øvelser for å trene på hvordan de som lærere kan møte kontroversielle og hatefulle ytringer i klasserommet. I tillegg tar samfunnfagdidaktikken et særskilt ansvar og har undervisning knyttet til for eksempel dialog og meiningsmotstand, 22. juli og rasisme, sier Erdal og legger til:

– Flere av våre masterstudenter skriver nå oppgaver innenfor denne tematikken.

Et skritt i riktig retning

Også Omar Samy Gamal, lærervikar på Kuben videregående skole i Oslo, etterlyste bedre opplæring i å takle rasisme i klasserommet. Utdanning har spurt ham og Sarah hva de synes om at seks lærerutdanningsinstitusjoner og Holocaustsenteret har utarbeidet nye nettressurser.

– Dette synes vi er kjempebra og er et godt steg i riktig retning! Om fremtidens lærere og lektorer skal klare å håndtere rasisme i klasserommet om – og eventuelt når – det oppstår, da er det helt essensielt at de får undervisning om det, svarer Sarah og får full støtte fra Omar.

Sarah mener økt kunnskap om rasisme og diskriminering gjør det lettere for studenter og yrkesaktive lærere å snakke sammen om rasisme som et demokratisk problem.

– Vi må sørge for at alle utdanningsinstitusjoner som utdanner lærere og lektorer sikrer at vi får kunnskap om å håndtere rasisme og diskriminering i klasserommet. I tillegg må alle landets kommuner og fylker følge opp at lærerne og lektorene får denne, et ansvar de har som arbeidsgivere. Vi kan ikke gi oss før alle har denne kompetansen, sier Sarah.

Får ros fra Pedagogstudentene

Frank Bræin, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, synes det er bra at lærerutdanningsinstitusjonene har bidratt til å utvikle nettressurser om å takle rasisme og gruppefiendtlighet i klasserommet.

– Først og fremst er det lærerutdanningsinstitusjonenes ansvar å gi lærerstudentene god nok kompetanse til å takle rasisme og diskriminering i klasserommet dersom slike situasjoner skulle oppstå. Studentene må også få mulighet til å teste ut det de lærer i praksis, sier Bræin.

– Rasismeundervisning må handle om mer enn apartheid og Martin Luther King jr.

– Er forelesninger og nettressurser nok til å gjøre studentene i stand til å takle rasisme og gruppefiendtlighet i klasserommet?

– Lærerutdanningen kan ikke forberede studentene på alle tenkelige situasjoner. Derfor er det selvsagt viktig at studentene også får god veiledning i hvordan de håndterer slike situasjoner når de kommer ut i jobb.

Bræin synes også det er bra at nettressursene i Dembra også er tilgjengelig og kan brukes av lærere og andre som jobber innen utdanningsfeltet, slik at også studentenes kolleger kan lære om tema.

Trenger handling, ikke bare handlingsplaner

– For at alle barn skal få oppleve en trygg skolehverdag trengs det handling, ikke bare handlingsplaner, uttalte Omar til Utdanning i september.

Hans skole har allerede tatt i bruk kompetanseprogrammet Dembra.

– Samfunnsfagseksjonen på skolen har et spesielt ansvar, men lærere fra andre seksjoner og elevene deltar aktivt, fortalte han.

Kuben videregående skole fikk i 2018 Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering.

Sarah og Omar har også engasjert seg politisk. De er nå begge kommet inn i bystyret i Oslo for SV.

Oslo SV har vedtatt tre punkter som Sarah og Omar ønsker å jobbe med. Opprette et eget ombud for å systematisere arbeidet mot rasisme, lage en tiltaksplan for å forebygge og håndtere rasisme blant ansatte og elever i Oslo-skolen, samt kartlegge rasisme i Oslo-skolen.