Lærerutdannere i samisk er mangelvare

– Vi er et lite miljø, vi som arbeider med samisk i akademia, konstaterer Lene Antonsen, førsteamanuensis i samisk språkvitenskap og faggruppeleder i samisk ved universitetet i Tromsø.

Miljøet vokser ikke fort, noe som blant anna gjør det vanskelig å rekruttere ikke bare samiske lærere, men også samiske lærerutdannere.

Det er estimert at 15 000 snakker nordsamisk i Norge. Sist vår hadde 100 uteksaminert fra ungdomsskolen nordsamisk som morsmål, og hadde 44 med samisk som andrespråk. For videregående var talla 74 og 64. Lene Antonsen meiner dette illustrerer at potensialet for flere elever i samisk absolutt er der. Men å utløse det krever flere lærere i samisk. Det igjen krever flere med akademiske kvalifikasjoner til å være lærerutdannere i samisk.

Ti masterstudenter

– Vi har nå ti aktive masterstudenter i nordsamisk språk og litteratur, sier Lene Antonsen,

Alle ti tar mastergraden på deltid over tre år, mot to år i fulltidsløp. Foreldrepermisjoner har dessuten utsatt en del progresjoner.

– Nesten alle er allerede i lærerjobb i videregående skole, så det blir vanskelig å rekruttere dem til akademia, sier hun.

Samarbeide

– Vi burde samarbeide mer på tvers av institusjonene for å få til bredere masteropplegg, erkjenner Lene Antonsen.

– Samisk Høyskole i Kautokeino, for eksempel, har en professor som forsker på samiske stedsnavn. Ved universitetet i Tromsø har vi høy kompetanse på samisk språkteknologi. Så vi kunne ha samarbeida om bedre masteropplegg. Vi underviser allerede mye på zoom, så det burde vært mulig reint praktisk. Etter hvert kunne vi også samarbeide med Nord Universitet, som har ansvaret for sørsamisk og lulesamisk, sier Lene Antonsen, og fortsetter:

– Problemet med å samarbeide slik i et lite miljø er at vi får problemer med å skaffe eksterne sensorer. Hvis vi er for tett filtra inn i hverandre er det ingen kompetente sensorer som er uhilda nok, sier hun.

– Kravet om doktorgradskompetanse i ved institusjonene er skjerpa. Er det en brems for masterutdanninga i samisk?

– Ved institusjonene er de glade om de kan få ansette en med mastergrad, det er ikke mange med doktorgrad tilgjengelig. Men kravet er ikke at alle skal ha doktorgrad. Det skal være en viss andel av de ansatte i faget som skal ha det. Siden vi som sagt ikke er mange totalt sett klarer vi å fylle prosenten. Samtidig er problemet med å ha nok fagansatte reelt, konstaterer hun.

Samisk som fremmedspråk

Universitetet i Tromsø tilbyr også samisk som årsenhet.

– Mange av studentene som går der forteller at de ser for seg å arbeide i skolen, forteller Lene Antonsen.

Sist høst ga universitetet tilbud om et påbyggingssemester i samisk som fremmedspråk, slik at studenter gjennom det kan kvalifisere seg til samisk som morsmål.

– Nå er det elleve som studerer årsenheten samisk på morsmålsnivå. Og seks av dem kommer fra samisk som fremmedspråk, forteller Lene Antonsen.

– Hvorfor er det vanskelig å rekruttere studenter direkte inn på studiet samisk som morsmål?

– En grunn til det kan samtidig være en illustrasjon på problema som mangelen på lærere i samisk skaper. Undervisninga i samisk på videregående kan ha vært mangelfull på grunn av problemer med å få kvalifisert lærer. Da kan det framstå som uoverkommelig å etterpå starte et universitetsstudium i samisk som morsmål, sier Antonsen.

Sør- og lulesamisk

Hun understreker at om det er vanskelig å skaffe personer med høyere utdanning i nordsamisk, er det enda vanskeligere i sørsamisk og lulesamisk.

Samtidig meiner hun at behovet er stort, ikke minst fordi det er et stort behov for lærere, og med det lærerutdannere. I vår var det åtte som gikk ut av ungdomsskolen med lulesamisk som hovedmål, og fem som andrespråk. Fem gikk ut av videregående med lulesamisk som andrespråk. Språkbrukerne er anslått til fem hundre her i landet.

Sør-samisk snakkes av om lag 250 i Norge. To hadde sørsamisk som hovedmål og to som andrespråk ved ungdomsskoleeksamen i vår, en gikk ut av videregående med dette som hovedmål og to med sørsamisk som andrespråk.

Svært få personer

– For sørsamisk og lulesamist består det akademiske miljøet av svært få personer. Studenter i lulesamisk og sørsamisk kan ta mastergrad ved Universitetet i Tromsø. Men da må de følge forelesninger i nord-samisk, og det er ikke ideelt, særlig ikke for de sørsamiske studentene, som må lære seg nord-samisk for å forstå. Lulesamiske studenter kan lettere vende seg til å forstå nord-samisk, sier Antonsen, og fortsetter:

– Nord universitet har ennå ikke stort nok fagmiljø til å kunne tilby full mastergrad, og kan bare tilby bachelorgrad for lulesamisk. De som vil ta bachelor i sør-samisk må gjøre det ved universitetet i Umeå, slik som situasjonen er nå, avslutter Lene Antonsen.