Asheim ble utfordret av Jo (2. trinn) i «russisk matematikk»

Jo har nettopp fullført en oppgave som handler om former og figurer. Han har tegnet streker mellom ulike vesener som skal passe inn i forskjellige hus med varierende farger og utseende.

Neste oppgave er en ren teoretisk regneoppgave. Den er litt vanskeligere.

Jo leser: «Fyll inn alle tall fra og med 2 til og med 10 i de tomme feltene slik at summen av tallene langs hver av de fire rette linjene har verdi 15.» Jo grubler litt. Så rekker han opp hånden.

- Spør kunnskapsministeren, foreslår matematikklærer Charlotte Amundsen Barbøl.

Henrik Asheim bøyer seg ned og kikker på boka til Jo. Så kikker han opp på Jo.

- Oj, dette var ikke lett. Her må man virkelig tenke, utbryter statsråden. Det blir stille.

Asheim er dypt imponert over matematikknivået til 2. trinnselevene på Vigernes skole. Skolen ligger i Lillestrøm i Akershus.

- Sånne oppgaver kunne jeg tatt med meg på hytta og grublet over lenge, innrømmer Asheim.

Har russisk matematikk som utviklingsarbeid

Elevene Asheim besøker på Vigernes skole er med på et helt spesielt opplegg kalt «Utviklende opplæring i matematikk.» Denne klassen har hatt slik matematikkopplæring siden 1. trinn.

- Metoden er også kjent som «russisk matematikk», forklarer lærer Charlotte.

Hun fikk snusen i metoden for fire år siden og meldte seg på kurs for å lære seg den. I Norge er metoden blitt introdusert av Gerd Inger Moe, pensjonert lærer og kursholder fra Sandnes i Rogaland. Mange norske skoler har nå tatt metoden i bruk, og også den norske utgaven av læreverket.

- Opplegget er preget av tenkning mer enn undervisning. Det blir lagt vekt på teoretisk, abstrakt kunnskap. Også for lærere er det krevende å legge om undervisningen på en slik måte, men det vi ser er at metoden gir raskere progresjon hos elevene, forteller Charlotte.

- Opplegget går blant annet ut på at du alltid skal gi hver elev en oppgave som ligger litt over det de i utgangspunktet klarer, sier hun.

Presise begreper og symboler står sentralt

Asheim er imponert: - Dette er dybdelæring og helt i tråd med Ludvigsen-utvalget, kommenterer han. Den konstituerte kunnskapsministeren lytter interessert.

Charlotte Amundsen Barbøl forteller at universelle, presise begreper og symboler står sentralt. Elevene skal lære seg sammenhengen mellom observasjon, tenkning, tale og skrift.

I arbeidsboka elevene har foran seg ser vi eksempler på oppgaver der elevene lærer om mengder, former, størrelser, relasjoner og kategorier. For eksempel flere/færre, størst/minst, først/sist.

- Kanskje både du og Torbjørn Røe Isaksen kan få hospitere litt i denne klassen. Isaksen slet jo litt med brøkregningen da han skulle legge fram Pisa-resultatene for noen år siden?

- Ja, kanskje metoden hadde vært noe for oss, sier en lattermild Asheim.

Han har i alle fall fått stor tro på utviklende matematikk etter en time med Charlotte.

Fornøyd med 100 millioner til tidlig innsats

Egentlig er statsråd Henrik Asheim på Vigernes skole for å snakke om langt mer avanserte regnestykker denne formiddagen enn de Jo holder på med.

Temaet er nemlig hvordan regjeringen skal klare å innfri alle valgløftene på utdanningsfeltet innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Ett av regjeringens aller viktigste valgløfter er å satse 100 millioner kroner på tidlig innsats i skole og barnehage. Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, er - ikke overraskende - lite imponert. Han har regnet seg fram til at hver skole i gjennomsnitt får 35.000 kroner.

- Det holder knapt til et helgeseminar for lærerne, kommenterer han.

Men Asheim er fornøyd: - Selv om vi nå har måttet stramme inn på oljepengebruken for neste år, har utdanningssektoren fått et godt budsjett. Det gjelder både barnehage, skole, høyere utdanning og forskning, sier statsråden til Utdanning.