Norsklærere sier i en undersøkelse at undervisnignen blir bedre av å gi færre karakterer. Arkivfoto: Utdanning
Norsklærere: Vi blir bedre lærere av å gi færre karakterer
Lærere sier norskundervisningen blir bedre av å gi færre karakterer, ifølge en ny rapport. Elevene synes undervisningen blir mer variert.
189 videregående skoler pluss ungdomsskoler i 12 kommuner har deltatt i forsøket.
Hovedresultatene i rapporten fra NIFU:
- Færre halvårskarakterer senker kravet til antall formelle vurderingssituasjoner. Dette gjør at lærerne kan disponere tiden til undervisning i norsk på andre måter.
- Lærerne bruker handlingsrommet til å utvide skriveopplæringen. Lærerne opplever at de har mulighet til å «gå i dybden» i norskfaget gjennom undervisningen.
- Forsøket åpner for mer vurdering for læring. Under forsøket kan lærerne øke omfanget av uformelle vurderingssituasjoner uten å bli «forstyrret» av krav til dokumentasjon av de tre karakterene i halvårsvurderingene. Flere lærere sier de opplever seg selv om bedre norsklærere under forsøket.
- Elevene opplever undervisningen som mer variert med færre karakterer.
- Det blir vanskeligere for elevene å vite hvor hun står i de forskjellige delene av faget når det gis en samlekarakter.
Her finner du hele rapporten fra NIFU: Delrapport 2 fra evaluering av forsøk med halvårsvurdering med én eller to karakterer i norsk.
Høsten 2013 ble det satt i gang et forsøk med færre karakterer i underveisvurderingen i norsk på de to første trinnene på videregående. Året etter ble forsøket utvidet til også å gjelde 8. og 9. trinn på ungdomsskolen.
I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) forteller 15 lærere og 19 elever på fire forsøksskoler at dette har ført til større handlingsrom for norsklærerne og mer variert undervisning.
Fra tre til én karakter
Norskfaget er spesielt i skolen, ettersom det gis tre karakterer i samme fag: hovedmål, sidemål og muntlig. I forsøksskolene ble dette i halvårsvurderingene redusert til enten å gi én samlekarakter i norsk, eller én karakter i muntlig norsk og én i skriftlig norsk. Elevene skulle fortsatt få tre standpunktkarakterer.
Ved en av de fire videregående skolene forskerne gikk inn i, ble omfanget av formelle vurderingssituasjoner redusert fra ni til tre per semester da skolen gikk fra tre halvårskarakterer til én samlekarakter.
Lærere som har vært med i forsøket rapporterer om mer mulighet til å gå i dybden i norskfaget i undervisningen, mer tid til skriveopplæring og at de føler de blir bedre norsklærere. Elevene svarer at de opplever undervisningen som mer variert.
Forlenger forsøk
– Dette er et veldig spennende arbeid, og det er noe vi også må ta med i vurderingen når vi nå skal fornye læreplanene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Vil dette forsøket bli en permanent ordning for alle skoler?
– Jeg mener det er en høyst relevant diskusjon, sier Røe Isaksen.
Kunnskapsdepartementet har åpnet for å forlenge forsøket for deltakerskolene.
– Tidsbesparende for lærerne
Røe Isaksen peker på at regjeringen allerede har fjernet det tidligere kravet om at lærerne må dokumentere at underveisvurdering er gitt.
– For lærerne er dette tidsbesparende gjennom at de må sette av mindre tid til arbeidet med å gi karakterer. Samtidig er norskfaget i en særstilling med tre karakterer i ett fag, så lignende tiltak er ikke aktuelt i andre fag som bare har en karakter, sier Røe Isaksen.
Forsøket viser at lærerne mener endringene også gir bedre sidemålsundervisning gjennom mer mengdetrening og flere uformelle vurderingssituasjoner.
– Hvordan sidemålsundervisningen skal bli mer engasjerende og oppleves mer relevant for elevene er en utfordring, og det ser ut som dette forsøket har noen positive erfaringer å trekke på, sier Røe Isaksen.
