En hyllest til læreryrket

Første halvår som nyutdannet lærer er nå forbi, og jeg har fått erfare hva det såkalte praksissjokket egentlig innebærer. Jeg trodde kanskje at mine to år som lærervikar ved siden av studiene ville gjøre meg immun mot dette, men slik gikk det ikke.

Media er fulle av historier om krise i skolen – om budsjettkutt, overarbeidede lærere og en sektor i konstant kamp. Men dette innlegget handler ikke om det. I stedet vil jeg rette oppmerksomheten mot alt det fantastiske med læreryrket - for det trengs også.

De første månedene som lærer har vært krevende. Det er et yrke hvor du alltid kan gjøre mer, hvor lista aldri helt er ferdig. Det har vært utfordrende, både fysisk og mentalt, og jeg har forstått hvorfor mange nyutdannede sier de setter jobben foran egen helse i starten. Likevel har det vært en opplevelse fylt med glede, mestring og mening. Og det som har holdt meg oppe, er de fantastiske menneskene jeg møter hver dag. 

Jeg er et B-menneske, men tanken på å få tilbringe ukedagene med engasjerte, smarte og morsomme kollegaer – og en klasse full av fantastiske, gode barn – får meg til å glede meg til å stå opp klokken halv sju hver morgen.

Praksissjokket handler om arbeidsmengden og hvordan man skal rekke alt. Men til gjengjeld er ingen dag kjedelig, og etter hvert lærer man å sjonglere mange av oppgavene. Det snakkes mye om alt lærere må tåle, og hvor lite vi får igjen. Ja, læreryrket gir deg ikke økonomisk rikdom, men noe annet gir det i overflod: kjærlighet.

En del av praksissjokket som jeg ikke var forberedt på, er hvor utrolig mye barna gir tilbake, og hvor mye de lærer meg. Deres glede, nysgjerrighet og små, hverdagslige øyeblikk av magi gjør alt verdt det. Jeg har aldri følt meg rikere enn jeg gjør i dag – ikke på penger, men på kjærlighet. Og det, kjære kollegaer og fremtidige lærere, er det som gjør yrket vårt så spesielt.

 Med vennlig hilsen en nyutdannet og stolt lærer