Politisk ledet krympflasjon i skoleverket

Kjente produkter kommer i ny innpakning. Innholdet er redusert. Selv om prisen på pakken kan være lik den vi er kjent med fra tidligere, er resultatet vi står igjen med innholdsreduksjon. Den faktiske kostnadsøkningen forsøkes på dette viset å holdes skjult. Opplevelsen du får som forbruker er at du blir lurt. Rett og slett ført bak lyset. Lureriet er mer åpenbart når det lett lar seg gjøre å måle og veie innholdet i pakkene. Trangere økonomiske tider forsterker følelsen av urettferdighet.

Sett nå at innholdet du får levert ikke er så lett å måle eller veie. Konsekvensene viser seg kanskje heller ikke på kort sikt, men først etter noen år. Kanskje først sent i livet. Gjør det trikset mer akseptabelt? Sannsynligvis ikke, men det kan bli desto vanskeligere å avdekke. Du kan også bli lurt gang på gang før du merker noe som helst. Iallfall om oppmerksomheten din avledes over til noe annet.

Du kan telle enkelte resultater, men blir blind i møte med andre deler av pakka. Trikset kan bestå i å få deg til å tro at du har gjort et kupp. I virkeligheten kan du stå igjen med en økt kostnad som nå blir ditt eget individuelle problem. Slikt er i dag fullt lovlig, iallfall innenfor skolesektoren.

Du møter lovord om tilpassede tiltak og støtte for dine barn i en skole som skal ivareta alle. Lærere i dag er høyt utdannede, profesjonelle og etisk bevisste i sin yrkesutøvelse. Med god grunn. Det gir trygghet. Det utelukker ikke at du kan finne unntak, men en kompetent lærer har god virkning. Det utelater heller ikke at rammefaktorene ikke spiller på lag med læreren. Det er mange faktorer som påvirker livet i skolen. Likevel er lærerens kompetanse avgjørende for kvaliteten du møter, nær sagt uansett. Lite er dessuten mulig å gjennomføre av uttalte mål og ambisjoner på skolens vegne dersom denne kompetansen uteblir. Likevel ser vi alt for ofte at det er tilfellet.

Tar sjanser

Opplæringsloven åpner i praksis for at hvem som helst kan bli satt til undervisningsansvar, og det helt uavhengig av formell eller uformell kompetanse. Det er når disse unntakene er i ferd med å utvikle seg til norm, vi kan snakke om varige endringer. For et voksende antall elever er det realiteten i dag. Det er altså lovlig. Denne bakveien i loven er slett ikke uvanlig. Konsekvensene løftes over på barna og elevene. Hvorfor etterspør ikke flere en innholdsfortegnelse på den kompetansen som tilbys?

I motsetning til annen forbrukerlovgivning, plikter ikke skolemyndighetene en gang å opplyse deg om endringer i innholdet når det gjelder undervisningspersonalet sin kompetanse. Du må pent ta til takke med det du får. Det skal mest sannsynlig særdeles graverende tilstander til for at du i det hele tatt skal merke noe åpenbart og på kort sikt. Kanskje stusser du likevel litt over enkeltepisoder eller «lærerens» unge alder, men så virker det meste greit nok? Hvor greit det egentlig er vil først tiden vise.

Lovens krav til undervisningskompetanse bygger på bred enighet og forståelse for hva om må stilles som minimumskrav for at skolens mål, verdier og ambisjoner kan ivaretas. For noen kan manglende lærerkompetanse til og med være skadelig. Likevel tar vi altså sjanser i stort monn. Bare innpakningen er overbevisende nok, synes lite annet å føre frem. Jeg er ikke kjent med at folk flest tror noe annet enn at kompetansen er god nok. Da er det kanskje ikke så rart om lokale politikere heller ikke er så nøye på det?

Går du god for innpakningen kan det altså hende du bidrar til omprioriteringer på skolen bekostning. I likhet med krympflasjon i butikkhyllene, er det nemlig penger å spare på en kompetansereduksjon i skoleverket. Dette er ikke overraskende i et samfunn som normalt belønner økte krav til utdanning, kompetanse og ansvar med en rimelig lønnsutvikling. Om det motsatte får skje i skolen, er selvfølgelig virkningen den samme her som et annet sted. Du må i praksis senke kravene til de du med rimelighet kan forvente at takker ja til å utføre jobben. Kunststykket består i å servere dette i en innpakning opinionen kan gå god for. Slipper du å redegjøre for konsekvensene, kan overbevisningsoppdraget bli enklere.

Samfunnet fortjener bedre

Derfor er det stor grunn til bekymring om du ser politikere som synes det er greit å kjøre høy kjekkasfaktor samtidig som skolen settes på sparebluss. Mål om mer undervisning pr. krone er ikke nødvendigvis et gode. Heller ikke digital effektivisering av arbeidstid på skolen. God relasjonsbygging skjer ikke på stoppeklokkas premisser. Mye vesentlig går tapt på veien. Innpakningen kan se flott ut, men noe har mest sannsynlig endret seg når det gjelder innholdet.

Jeg leser KS sitt nye debatthefte til kommuner og fylkeskommuner som en oppfordring til krympflasjon av skolens kompetanseinnhold. Heftet som skal danne grunnlaget for de kommende lønnsforhandlingene i KS-systemet, underkjenner kompetanseutfordringer i skolen. Respekten for kvalitet og kompetansekrav i skoleverket synes dalende. Dette til tross for at politiske festtaler gir inntrykk av noe annet. På bakrommet er tonen altså mindre innbydende.

Lærere skyves ut i den ene tvungne lønnsnemnda etter den andre. Grensene forskyves. Lønnsutviklingen samsvarer ikke lenger med krav til kompetanse, ansvar og utdanning. Streikeretten er satt i spill. Samtidig ser vi stadig flere eksempler på arrogant politisk overstyring av beslutninger på skolenivå. Inviteres vi til å tro at de kan ta kontroll? Innpakningen i dag kalles ofte tillitsreform.

Jeg vil heller oppfordre til at det stilles krav til å oppgi en innholdsfortegnelse på den kompetansen som tilbys i skolene i dag. Lovens krav bør definere minimumsgrensen for hva vi kan godta som akseptabelt. Noe annet kan tyde på at vi rett og slett har blitt lurt. Det er da ikke slikt våre folkevalgte politikere skal holde på med? Samfunnet fortjener bedre. Det gjeldet også lokalsamfunnet hjemme hos deg selv. Still krav, og ikke la deg så lett lure.