Gjør uteundervisningen enklere

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Elisabeth Iversen er stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun mener det nærmest ligger i navnet at naturfag er et utendørsfag, og læreplanen i naturfag på VG1 er etter hennes mening litt abstrakt. Uteundervisning kan bidra til å konkretisere og gi virkelighetsnære erfaringer; istedenfor læring kun gjennom læreboka må elevene selv tolke og dra slutninger når undervisningen foregår ute.

– Utendørs undervisning gir en bedre forståelse, fastslår hun. Mange naturfaglærere er godt motivert for å arbeide utendørs, men det blir likevel ofte ikke gjort fordi det er mange utfordringer ved å ta med elevene ut, som mangel på tid, økonomi, mangel på utstyr og at elevenes foretrukne klesstil ikke egner seg til å oppholde seg utendørs i all slags vær, for å nevne noe.

Iversen har satt seg fore å møte disse utfordringene og vil gjøre utendørs undervisning i naturfag enklere å gjennomføre.

– Jeg har implementert et læringsdesign i en videregående skole som testes og tilpasses en norsk kontekst. Læringsdesignet skal blant annet bidra til å lette planleggingen for lærerne og utvikle lærerens praksis, heter det i prosjektbeskrivelsen hennes.

Støttestrukturer og huskeliste

Det læringsdesignet hun er i ferd med å utvikle, består i korte trekk av en planleggingsdel for læreren som forteller hva læreren skal gjøre og en del som forteller hva eleven skal gjøre. Den metoden hun er i ferd med å utforme, inneholder både en planleggingsdel og en refleksjonsdel og gir rom for nødvendig etterarbeid hvor læreren reflekterer over egen praksis.

– Det er nærmest en slags huskeliste med støttestrukturer som hjelper læreren i planleggingen, forklarer hun.

Et forenklet design, som bygger på den modellen hun er i ferd med å utvikle, består egentlig av et skjema med faktorer. Læreren kan selv legge inn innholdet.

– Det skal være en hjelp til å planlegge grundig, forklarer hun. Hun har samarbeidet med to lærere og to klasser, og de har fokusert mye på å være ute i lokalmiljøet for å bli kjent både med naturen på stedet og med lokalsamfunnet. Ikke alle deler av faget egner seg like godt til utendørs undervisning. Hun har så langt fokusert mye på temaet radioaktivitet og stråling og har sett på konkrete ettervirkninger av Tsjernobyl-katastrofen og har også arbeidet mye med bærekraft.

Nyttig, men krevende

Førsteamanuensis Jorun Nyléhn ved Institutt for matematikk og naturfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge forteller at fordeler og utfordringer ved uteundervisning er et viktig tema i naturfagundervisningen hos dem.

– Helt generelt og overordnet inngår feltundervisning som en viktig del av grunnlaget for å forstå biologi, og det er svært viktig å trekke linjer fra det vi observerer og undersøker utendørs til den teorien vi har innendørs, forklarer hun. Selv legger hun vekt på at uteundervisningen ikke skal ta tid i tillegg til alt som skal gjennomgås, men inneholde aktiviteter som understøtter læring av sentrale mål i emneplanen.

Professor Erik Knain ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo fremhever at forberedelse og etterarbeid er spesielt viktig ved uteundervisning.

– Elevene må forberedes ikke bare på hva de skal gjøre, men også på hva erfaringer og dokumentasjon som de samler, skal brukes til videre. Dette er generelt viktig i praktisk arbeid i naturfag, men enda viktigere i uteundervisning, påpeker han.

Hvis dette fungerer, kan uteundervisning bidra til at elevene knytter begreper og metoder til faktiske fenomener i naturen, eller til forskjellige representasjoner av kunnskap for eksempel i museer og vitensentre.

– Et faglig utbytte krever at elevene støttes i å skape sammenheng mellom erfaring og fagkunnskap, en kan ikke vente at elevene klarer det uten videre. Men det er ganske klart at uteundervisning virker positivt på elevenes interesser og holdninger til faget ved at de opplever en annen side av faget og ser andre rollemodeller, fastslår han.