«Øker risikoen for å sette spor i barn som kan være skadelig i lang tid»

I de 20 største skolekommunene varierer bruken av ukvalifiserte lærere fra under en prosent til over sju prosent. Forskjellene utgjør titusener av skoletimer hvor elevene får undervisning av en lærer uten pedagogisk utdanning.

– Det er verken faglig eller etisk forsvarlig å drive opplæring uten den rette kompetansen. Man øker risikoen for å sette spor i barn som kan være skadelig i lang tid, både når det gjelder det faglige og det relasjonelle, sier Handal.

Mener bruken er enda høyere

Lederen i Utdanningsforbundet sier økningen i bruken av ukvalifiserte har vært kjent i flere år.

– Og den reelle situasjonen er langt verre enn det GSI-tallene viser, sier Handal.

Han peker på at GSI er tall skolene selv rapporterer og som kun viser hva som er planlagt for det aktuelle skoleåret. Vikarbruk, sykefravær og andre forhold gjennom året vil føre til mer bruk av ukvalifiserte enn det som er planlagt om høsten når skoleåret starter.

Tall fra Statistisk sentralbyrå gjennom Kostra-rapporteringen viser hva slags utdanning de 75 000 lærerne i grunnskolen har. Over 13 prosent av lærerne mangler pedagogisk utdanning. Dette er imidlertid ikke årsverk. Flere av disse lærerne har mindre stillinger, noe som forklarer noe av avviket mellom Kostra og GSI-tallene. Sannsynligvis ligger sannheten et sted mellom tallene fra GSI og Kostra.

– Billigere for kommunene

Handal viser til en økning i bruken av ukvalifiserte under den nåværende regjeringen.

– Det er paradoksalt at en regjering som snakker så tydelig om betydningen av kvalifiserte lærere, opplever en så dramatisk økning i bruken av ukvalifiserte på sin vakt, sier Handal.

Han mener det har vært for lett for kommunene å innta en vente-og-se-holdning.

– Det er billigere for kommunene å bruke ukvalifiserte, og det har vært altfor lett for dem å gjøre det. Vi må skjerpe lovverket gjennom å gi elevene en rett til kvalifisert lærer. Og kommunene må få insentiver til å ansette flere lærere, sier Handal.

Tallene fra kommunene viser at enkelte har svært få ukvalifiserte lærere, som Bergen og Sarpsborg.

– Vi ser at noen får det til, så det er mulig, sier Handal som også oppfordrer foreldre til å engasjere seg.

– Som forelder ville jeg vært bekymret for om barnet mitt fikk undervisning av ukvalifiserte, sier han.

Sjekk bruken av ukvalifiserte lærere i din kommune

Boligpriser og tilgang på nyutdannede

Årsakene til de store variasjonene mellom kommunene vet man lite om, ifølge Handal. Men han peker på noen mulige forklaringer.

• Attraktive boområder med høye boligpriser kan gjøre at lærere ikke har råd til å bosette seg der. På andre siden kan lite attraktive steder å bo også slite med å tiltrekke seg arbeidskraft.
• Stor avstand til lærerutdanningsinstitusjoner kan gi dårligere tilgang på nyutdannede lærere.
• Hvis det allerede er mange ukvalifiserte i skolene i en kommune, kan det gjøre det mindre attraktivt å søke lærerjobb der.
• Viljen til å satse på skole fra de lokale politikerne.

– Men dette er spekulasjoner. Vi vet for lite om hva årsakene kan være, sier Handal.

Oslo bruker ti ganger mer ukvalifiserte lærere enn Bergen

– Trussel mot fagfornyelsen

– Hva slags konsekvenser har utbredt bruk av ukvalifiserte lærere?

– Vi vet hva lærerne kan, og hvor viktig det er for barnas utvikling og læring, sier Handal.

Han ramser opp fagkompetanse, pedagogisk kompetanse, didaktisk kompetanse, relasjonell kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.

– Jeg tror mangelen på kvalifiserte lærere også er en trussel mot fagfornyelsen. Hvordan skal en helt ukvalifisert ta i bruk og forstå nye læreplaner? Jeg frykter at dette kan undergrave hele regjeringens prosjekt med fagfornyelsen, sier Handal.

Han mener dessuten økt bruk av ukvalifiserte gjør noe med yrkesstoltheten.

– Å se at man erstattes av folk som nesten «trekkes inn fra gata», det gjør vondt for en lærer, sier Handal.