Når læreren sitter på skolebenken: Slik blir du yrkesfaglærer
PPU, eller yrkesfaglærerutdanning som ender i en bachelor. Deltidsstudier eller heltidsstudier over ett, to eller tre år. Det er flere veier til drømmejobben.
For mange tas utdanningen ved siden av full jobb.
– Dette må du ville for å orke, sier kommende yrkesfaglærere til Yrke.
To som vil, og som orker det, er Astrid Høgden og Tor Hugo Ekran. Begge arbeider de allerede som faglærere på bygg- og anleggsteknikk på Sortland videregående skole.
Men fast ansettelse får de først når de er ferdig utdannet yrkesfaglærere.
– Og det er vi om ett år, sier Astrid Høgden til Yrke.
– Da har dere en bachelor fra yrkesfaglærerstudiet ved NTNU i Trondheim?
– Ja, det har vi, svarer Astrid og smiler godt.
Første gang vi møter Astrid Høgden og Tor Hugo Ekran, er i ett av verkstedene på Sortland videregående. De har en pause mellom samlingene i Trondheim og er i full gang med sin egentlige jobb, lærerjobben.
Skjønt hva som er førstejobb eller andre jobb er egentlig litt vanskelig å svare på. Hun er både rørlegger, lærer og student. Tor Hugo er fagutdannet tømrer, lærer og student.
La oss starte med begynnelsen.
Rørlegger
– Jeg har fagbrev som rørlegger og har jobbet som det i 19 år. Som rørlegger har jeg alltid likt å ha med meg lærlinger og elever på utplassering. Da det ble lyst ut lærerjobb her på Sortland var det veldig fristende. Jeg ville prøve å jobbe med ungdommer på heltid. Det å lære bort faget, som rørleggerhjertet mitt banker for, er svært givende, sier hun.
Dermed ble hun lærer, men da tilsatt på vilkår at hun skulle ta utdanning. Det gjorde hun ved først å ta PPU desentralisert i Bodø.
– Det var helt nødvendig. Det handler jo om evne til å formidle fagkunnskap, sier hun.
PPU-en tok Astrid ved siden av full jobb. Men så ville Sortland videregående at Astrid også skulle ta yrkeslærerutdanning. Da bar det til samlinger i Trondheim, på desentralisert studie i yrkesfaglærer, over seks semestre – som ender i en bachelor.
LES OGSÅ: – Det er en nasjonal utfordring å rekruttere til lærerutdanningene
– Jeg har jo pedagogikken fra før, så jeg deltar på 70 prosent av studiet. Jeg har vært heldig og har fått stipend fra Utdanningsforbundet. I tillegg er avdelingslederen min og rektoren på Sortland svært positive til utdanningen og tilrettelegger. Jeg har jobbet 80 prosent i halvannet år nå, men fra høsten er jeg i 100 prosent stilling igjen ved siden av studiet. Jeg er glad jeg har god kapasitet og en tålmodig mann. Det er tøft, men det er jeg også, sier Astrid og smiler stort.
Bratt læringskurve
Også Tor Hugo Ekran tar yrkesfaglærerutdanningen i Trondheim ved siden av full jobb. I motsetning til Astrid har han ikke pedagogikken fra før, så han er også 100 prosent student. Han er ikke fast ansatt på Sortland videregående ennå.
– Det var tøft i starten, du må huske på at det var mange år siden jeg sist satt på skolebenken. Det er det for de fleste av oss på studiet. Vi er godt voksne, mange av oss. Og særlig i starten var det vanskelig å få tak på det å være elev og student igjen, men det har gått seg til. Det har vært en bratt læringskurve, sier han.
– Har dere vært på nippet til å gi opp?
– Nei, det kan vi ikke. Vi vil jo fortsette som lærere. Vi trives. Gi opp, det går ikke. Og vi har gode medstudenter og lærere i Trondheim. Og opplever studiet som meningsfylt. Vi trives. Det er bare nødvendig å sette av tid, sier de to.
Akkurat nå er de midt imellom to av samlingene på studiet. Samlingene skjer på NTNU i Trondheim. De to lærerne er blitt vant til å dra dit med jevne mellomrom, og skryter villig vekk av inspirerende lærere på NTNU og av medstudenter som de deler lærdom og kunnskap med.
Ekran har nesten 30 års erfaring fra et entreprenør- og byggevarefirma, 23 år som daglig leder.
– Å fortsatt få lov til å jobbe med faget på denne måte, med å overføre kunnskap til en ny generasjon yrkesutøvere i tømrerfaget gir meg stor motivasjon til å utføre mine egne studier på en best mulig måte, sier han.
Et liv igjen
De to byggfaglærerne deler også gjerne erfaringene sine med Yrkes lesere.
– Du må virkelig være motivert. Å pleie en hobby eller delta på en fritidsaktivitet? Glem det. Nå går det bare i jobb, studier og familie, sier Høgden og ler høyt.
LES OGSÅ: Ledige lærerstudieplasser over hele landet
– Det er jo verdt det da. Tøft, men verdt det. Men når eksamen er ferdig bestått – da skal vi ha oss et liv igjen, og ta kontakt med vennene hvis vi fortsatt har noen, sier hun med galgenhumor.
Hun er ikke bare lærer og student, men også mamma.
– Uten støtte fra samboeren min, så tror jeg jammen ikke dette hadde gått. Han har også måttet ville at jeg tar utdanning. Å ta utdanning samtidig ved siden full jobb, krever innsats også fra de rundt, poengterer hun.
Bergensmodellen
Mangfoldige mil sørover utdanner Høgskolen på Vestlandet om lag 100 yrkesfaglærere hvert år. Der kommer både fagarbeidere som allerede arbeider som lærere, og fagarbeidere og spesialister som er yrkesaktive, men vil lære praksispedagogikk. Her studerer både sykepleiere som vil bli helsefagarbeidere, og ingeniører som vil prøve ut læreryrket.
Akkurat det er en ny situasjon.
– Det var nok mer vanlig før at studentene var i jobb som lærer. Nå er de aller fleste studentene våre i en eller annen jobb som ikke er lærer. Og det er klart det er en helt annen måte å tenke lærerutdanning på, når de ikke har lærerpraksis, sier førstelektor og yrkesfaglærerutdanner Gisle Heimly.
I likhet med i Trondheim kan PPU-en tas over to år, som deltidsstudie. Inntakskravene er strenge. Du skal både ha fagbrev og yrkesteoretisk skole (som teknisk fagskole). I tillegg må du ha praktisert yrket ditt i fire år.
Yrkesfaglærerne i Bergen utdannes gjennom det Heimly og kollegaene, førstelektorene Njål Vidar Traavik og Grethe Nina Hesteholm, stolt omtaler som Bergensmodellen.
– Den modellen har vi hatt i 20 år, og den er vi nesten alene om. PPU består av to fag, det er pedagogikk og yrkesdidaktikk. Og vi bruker lærere fra videregående skoler i didaktikken. Vi tar det generelle, men så tar de den spesialiserte didaktikken. Så hvis du for eksempel skal bli lærer i elektro, så vet du at det kommer en som er elektro-lærer og underviser deg, sier Heimly.
Det er åtte lærere rundt om på videregående skoler i regionen som kommer inn som yrkesdidaktikere i PPU-en. De har full jobb, og kommer til høyskolen på lørdagen som er dagen PPU-studentene er delt opp i mindre grupper etter hvilket fag de skal undervise i.
Lærerne er også en viktig del av resten av studiet, gjennom innspill de gir til lektorene som har hovedansvaret for pedagogikken.
– Det sier seg selv at modellen er ressurskrevende og koster penger, men ikke i forhold til det vi produserer. Det har aldri vært et spørsmål om å kutte den. Det er kvalitet som teller. Det skal institusjonen ha, den har vært fantastisk i så måte, sier Heimly.
Den nye lærertypen
Det som først og fremst skiller PPU-en fra en treårig yrkesfaglærer-bachelor, er ifølge lektorene i Bergen nærheten til yrket.
– Det er interessant å se den nye lærertypen som kommer med lærere som har vært ute i arbeidslivet. Veldig mange lærere har ikke vært i arbeidslivet mer enn en sommerjobb før lærerutdanningen. Jeg hadde 22 års skole før jeg sto i lærerrollen. Dette er veldig annerledes, sier Heimly.
Han mener norsk skole er helt avhengig av PPU-en.
– PPU er internasjonalt fenomen, og man prøvde å legge ned PPU med introduksjonen av den treårige yrkesfaglærerutdanningen, men det har man sett at ikke ville fungert. Norge ville stått uten lærere. Den her måten å tenke lærerutdanning er veldig anerkjent, sier Heimly.
PPU-lektorene mener deres studenter er en svært motivert gjeng, som krever at alt de lærer av teori i en forelesningssal, skal kunne kobles til noe praktisk de kan forstå i en lærersituasjon. Enten det er i verkstedet, på kjøkkenet eller i et klasserom.
– Våre studenter klarer å forholde seg til teorien på en veldig god måte, det ser vi på det de skriver. Selv studenter som ikke har skrevet noe på 20 år, kommer med ekte vare når de skriver. De er så undrende, de er ikke lei av skolen og den teorien vi kommer med krever de at er noe de kan forholde seg til, sier Grethe Nina Hesthol, som mener dette kommer enda mer til uttrykk blant PPU-studentene enn for eksempel i grunnskolelærerutdanningen.
Ren pedagogikk
– Pedagogikken har overlevd i større grad i PPU enn i GLUE. Pedagogikken ellers i GLUE har måttet ta inn andre fag sine temaer i større grad enn det vi har gjort, istemmer Heimly.
– Dere lærer bort ren pedagogikk?
– Ja, hvis du kan få den ren i utgangspunktet. Vi har ikke diskusjoner på huset om pedagogikk er vitenskap eller ikke. Vi skal produsere gode lærere til fremtiden.
Lektor-trioen mener PPU-utdanningen godt kan oppsummeres med at den handler om å lære folk å lære bort det de allerede vet.
– Og også den kunnskapen de har i det å være menneske. Den livserfaringen de har på generell basis er mye verdt. Men det vil jeg si er en god oppsummering, sier Hesthol.
– Det er også å kjenne til skoler og hvordan de fungerer, de er et eget system og verden som man må forstå for å kunne fungere som lærer og forholde seg til hverandre, sier Njål Vidar Traavik.
– Studentene blir overrasket av alt det rundt som ikke er faget deres, at de må ta alvorlige samtaler med foreldre, med barnevern og alt det andre. Vi forbereder dem på den måten at vi forteller dem hva er lærerens oppgave og begrensninger, når man skal si ifra videre, sier Heimly.
Nødvendig og viktig
Litt lenger ute i havgapet møter Yrke rektor på Fusa videregående, en av skolene som har godt samarbeid med Høgskolen på Vestlandet. Tor Johannes Hjertnes mener det er viktig å ha godt utdannede lærere.
– Akkurat nå har vi fire som har tatt PPU, en som går og en som akkurat er ferdig, sier han.
Han sier at det er et formelt krav for tilsetting av en fagperson at læreren tar PPU.
– Det er den formelle siden av det, lærerne må ta PPU. Men vi mener jo også at det er en positiv kompetanse. På PPU-studiet lærer våre lærere mye om klasseledelse og mye om psykologi, som er viktig for relasjonen til elevene. Den reelle kompetansen de får gevinsten dette gir for bedre undervisning, er svært viktig, sier rektor som altså mener studiet er verdt det selv om det innebærer en del lærerfravær.
– Jeg tror lærerne blir mye tryggere på det de gjør, og får kunnskap om ulike modeller de kan bruke for å nå best fram med undervisning. De får flere verktøy å spille på, sier han.
Bedre lærer
På Fusa møter Yrke også Ole Christian Dale. Han er faglærer på elektro, og har akkurat levert eksamensoppgaven sin da Yrke besøker skolen som ligger i Eikelandsosen i Hordaland.
Som de to lærerne på Sortland er også Ole Christian Dale tilsatt under vilkår at han skulle ta PPU.
– Så nå satser du vel på bestått?
– Ja, det håper jeg på, sier han og smiler bredt.
Rektor Hjertnes regner også med at det går riktige veien, og kjenner seg sikker på at elektro-læreren vil klare eksamen med glans.
Han sier at Dale allerede var en dyktig fagmann da han tilsatte ham på vilkår.
– Men han manglet formell kompetanse på å det lære bort, sier han.
Fusa-rektoren sier at det er akkurat det PPU og bachelorutdanningen handler om.
– Vi tar inn gode fagfolk. Men de må også bli dyktige lærere. Det er helt avgjørende at lærerne er dyktige pedagoger og ikke bare fagfolk. Ikke minst når de elever med svært forskjellige utfordringer, sier han.
Ole Christian Dale nikker og er enig.
Han har opplevd å få bedre selvtillit som lærer gjennom PPU.
Dale begynte som lærer på Fusa etter å ha vært platearbeider i ti år.
Hjertnes synes også det er bra at Ole Christian Dale gjennom PPU-studiet har hatt praksis på ungdomsskole.
– Jeg tror det er nyttig, vi er for lite hos andre skoler og ser hvordan de gjør det, det er viktig for alle med utveksling.
– Ja, det var ganske interessant å være på ungdomsskole, sier Dale.
Nyttig
Når lærerne er på PPU, setter Fusa videregående inn vikarer eller andre lærere i klassen som PPU-læreren skulle hatt. Men rektor mener det er verdt det.
– Hadde det ikke vært bedre å kunne ansette ferdige lærere som ikke trengte å ta PPU?
– Spørs hva man skal sammenligne seg med. Jeg mener det er viktig at vi får inn folk som kommer direkte fra industrien og næringslivet. Det er viktig for samarbeidet med næringslivet. Det er nyttig, sier rektor.
– Jeg har hatt stor gevinst av å ta PPU. Jeg opplever at det er blitt lettere å arbeide med klasseledelse. Jeg klarer mye bedre å ta kontroll over klassen nå, sier Ole Christian som også høster skryt av elever.
– Han er en kjempefin lærer, beskriver elev på Vg 1 elektro, Kamilla Espeland.
Selv sier Ole Christian at han forsøker å variere litt på undervisningen.
– Vi veksler mellom klasserommet og arbeid i verkstedet. Klassen arbeider også med fordypning i bedrift, sier han.
Ett år etter
Nesten nøyaktig ett år senere tar Yrke igjen turen til Fusa, for å høre hvordan det har gått med PPU-eksamen og hva slags erfaringer elektro-læreren har gjort seg etter å ha tatt PPU.
– Nå ett år etter bestått eksamen, har du utviklet deg som lærer?
– Det er kanskje ikke en stor forskjell, men man blir litt tryggere på seg selv når man har gått på skolen, og man forstår mer av det som foregår på møter, lover og paragrafer. Alt det rundt. Så det er absolutt veldig nyttig å ha med seg, sier Dale.
Vi møter ham i mai-sola nede ved fjorden i Fusa. Russ og medelever løper forbi i vannkrig. Dale veksler noen ord med alle som passerer oss.
– Når du er lærer har du med deg personligheten du tar med deg og relasjonsbyggingen du gjør, men du endrer deg hele tiden. Vi lærte masse på PPU-en om hvordan man ønsker at undervisningen skal være. Vi fikk forankret det litt i teorien, også hvordan miljøet skal være i verkstedet, forklarer han.
Dale underviser nå i Vg1 og Vg2 på TIP, industriteknologi og teknisk allmennfag. Han fikk plutselig for seg i 2010 at han skulle begynne på fagskolen, og to år seinere var han ansatt som lærer på Fusa videregående.
– Hvordan ligner hverdagen nå på livet som platearbeider?
– Det faglige har jeg med meg derfra. Men der var jobben min å produsere, mens nå er jo produktet mitt mennesket som har mer kunnskap når det går ut enn da det kom inn. Jeg prøver jo å lære dem det jeg gjorde der på en måte, sier Dale.
– Klasseromsundervisning var jo en kjempeovergang. Jeg har aldri vært så glad i å snakke foran en forsamling, så jeg måtte utfordre meg selv veldig, innrømmer han.
Dale mener det er en fordel at fagarbeidere som ham kommer inn i lærerrollen.
– Jeg tenker det er en forskjell, vi har med oss en annen ballast utenfra, og så har vi jobbet på andre arenaer enn en skole, så jeg tenker at det er en styrke for mange av oss som har vært ute.
Respekt i praksis
Han opplever ikke at elevene møter ham annerledes siden han ikke har en bachelor eller master å slå i bordet med.
– Jeg følte at respekten kom av at jeg hadde en faglig bakgrunn så jeg kunne vise de i praksis at dette kan jeg. Jeg tror ikke elevene er så veldig opptatt av den pedagogiske utdannelsen vår, jeg tror ikke de tenker på det. Hvis de hadde kledd av meg faglig, da hadde jeg mistet respekt. Men så lenge du viser de faglig, særlig i praksis, at dette kan jeg, dette er yrket mitt, da tror jeg du får den respekten.
Dale har fortsatt å etterutdanne seg for å bli en enda bedre lærer, og tror han kommer til å fortsette i yrket i lang tid framover.
– Noen dager kan man vel angre litt, men de fleste dagene trives jeg veldig godt. Spesielt når vi får det til, og den tilbakemeldingen jeg får av elevene når ting går bra, da kjører jeg hjem fra jobb med en god følelse.
– Hva ligger i en sånn dag?
– Det handler om at samhandlingen med elevene har vært bra, de har lært noe eller fått til noe de ikke trodde de kunne få til. Det er det som er gøy, at de lærer noe, og hvis vi kan ha en god dialog og tone mens de gjorde det, så er jo det veldig bra.
På PPU tar studentene 60 studiepoeng på to år.
På yrkesfaglærerutdanningen tar studentene 180 studiepoeng over tre år og går ut som bachelorer.
Gangs menneske
Klara Rokkones som er fagleder for yrkesfag på institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim, sier til Yrke at de på yrkesfaglærerutdanningen er opptatt av å utdanne et gangs menneske.
– Vi vil at våre studenter skal tenke selvstendig rundt egen læreroppgave. Vi er opptatt av undervisningsmetoder og at de fremtidige lærerne skal ha et spenn og en variasjon i metodikken sin. Det etiske rundt lærergjerningen er også helt sentralt. Hvem er du? Og hvordan behandler du andre? Disse spørsmålene er uløselig knyttet sammen, sier hun.
Noen trappetrinn ned møter Yrke fremtidige yrkesfaglærere. Her holder både PPU- og bachelor-studenter til. NTNU tilbyr både bachelorutdanning og PPU.
Tanja Jørgensen er lærer i ambulansefag på Lukas videregående skole på Vikhammer. Hun har fagbrev som ambulansearbeider, og er utdannet spesialsykepleier i akuttmedisin, og tar nå FPPUY (fleksibel PPU for yrkesfag) på deltid.
Fast jobb
– For å få fast jobb i skolen må man ha pedagogikk. Med pedagogikken på fast håper jeg på en fast jobb, sier hun til Yrke.
Hun arbeider 100 prosent som lærer og tar vakter på ambulansen som ambulansearbeider og i akuttmottaket som spesialsykepleier. Alt for å holde seg oppdatert faglig. Samtidig tar hun altså PPU på deltid, som går over to år og gir 60 studiepoeng.
– Ettersom jeg ikke er fast ansatt må jeg ta igjen timene jeg mister på grunn av samlinger. Det er heftige år, men jeg håper og tror at det blir lettere når jeg er ferdig. Og at jeg får fast jobb, sier hun.
– Du er allerede ambulansearbeider og sykepleier. Hvorfor vil du også bli lærer?
– Jeg ønsker å være både ambulansearbeider, sykepleier og lærer. Som yrkesfaglærer får jeg mulighet til å lære bort det jeg kan, og til å gi elevene en lettere forståelse for det de møter i arbeidslivet. Jeg viderefører min erfaring, men kan fortsatt jobbe både som lærer og sykepleier og på ambulansen, sier hun.