Studie av undervisningsopplegget ROBUST: Gir økt trivsel og mindre stress

– Funnene har stor betydning. Å trekke denne kunnskapen inn i en læringssammenheng er viktig informasjon til lærere om hvordan man kan tilrettelegge for elevenes mestring i ungdomsskolen, sier doktorgradsstipendiat Lene Vestad ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).

I pilotstudien har hun sett på hvordan de sosiale og emosjonelle kompetansene som ble undervist i ROBUST, ble opplevd av 8. klassinger i Bærum kommune skoleåret 2018-2019.

– Målet med ROBUST er å øke motivasjonen i en sensitiv periode i livet. Det oppstår mange endringer, og samtidig muligheter. Motivasjonen for skolearbeid synker i dette tidsrommet. Vi ville prøve noe som bygger på tidligere kunnskap som har fungert internasjonalt, forteller Vestad.

Les også: Her er elever lærere for medelever

Helhetlig tilnærming

Studien viser at relasjonelle ferdigheter og regulering av følelser har betydning for tro på å mestre planlegging og gjennomføring av skolearbeid.

– Vi så også at dersom en økning i forventningene til mestring av skolearbeid ble positivt endret, var dette forbundet med reduksjon av emosjonelt stress, sier Vestad.

Internasjonal forskning peker på at en mer helhetlig tilnærming til læring, som inkluderer elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser, bidrar til innsats i skolearbeidet. Å prøve ut dette i ungdomsskolen i en norsk kontekst er det så vidt hun vet gjort lite av.

– De fem temaene i ROBUST føyer seg inn i et helhetlig syn på læring. Lærere som deltar i ROBUST underviser elevene i øvelser innenfor de fem områdene som de også kan ta i bruk i den faglige undervisningen. Målet var at ROBUST skulle bli et verktøy for både elever og lærere, forklarer hun.

Kontaktlærerne gikk gjennom et femdagers kurs, med fem hovedtemaer: sosiale relasjoner, oppmerksomhetstrening, problemløsning, følelser og lærende tankesett.

– Funn viser at elevene opplevde at øvelser i oppmerksomhetstrening, det å øve seg på å være til stede her og nå, var en praktisk måte å redusere stress på i forhold til skolearbeid. Det samme så vi når det gjaldt problemløsning. Det å planlegge og strukturere skolearbeidet opplevde elevene som støttende for deres mestring av skolefaglig stress, forteller Vestad.

Jenter melder om mer stressrelaterte problemer

– Vi har også sett på kjønnsforskjeller, og fant indikasjoner på at jenter har større behov for å regulere følelser og å ha gode relasjonsferdigheter enn gutter for reduksjon av stressrelaterte problemer i ungdomsskolen. Ser vi på helhetsbildet er det viktig informasjon i en tid der vi vet at jenter melder om mer stress og depresjon enn gutter.

– Gutter er kanskje ikke like åpne om disse vanskene?

– Det er et poeng. Funnene er basert på selvrapportering, og det er mulig at gutter ikke rapporterer om slike utfordringer i samme grad som jenter. Mange faktorer spiller inn. Vi ser av annen forskning en tendens til at stress og depresjon rapporteres høyere hos guttene når de blir litt eldre, sier Vestad.

– Er funnene i tråd med dine forventninger. Var det noe som overrasket deg?

– På det gjengse var funnene som forventet. Et viktig funn var imidlertid at regulering av følelser har så stor betydning for motivasjon og mestringsforventninger i ungdomsskolen, sier hun.

Vestad er positiv, og har troen på at et læringsopplegg som ROBUST vil ha betydning for elever. Den endelige versjonen er oppskalert, justert og forbedret, og prøves ut i større skala i Rogaland fra i høst. Digitale utdanningsmoduler vil etter hvert bli tilgjengelig som en videreutdannelse for lærere.