Kunnskapsministeren lytter ikke til faglige råd

Læringsverkstedets 240 barnehager i Norge er organisert slik at det skal gi trygghet for at foreldrebetaling og tilskudd går til barna; Barnehagene er samlet i ett felles selskap. Det er ingen kjøp og salg av tjenester fra egeneide regnskapsbyrå, renholdsbyrå e.l. Vi har ingen annen næringsvirksomhet i samme selskap. Nødvendige fellestjenester som IT, HR, økonomi, kompetanseheving for ansatte med mer, fordeles i henhold til en fastsatt prosentsats. På denne måten kan vi sikre at vi driver vår virksomhet mest mulig effektivt, og at pengene kommer barna til gode.

Alle barnehager, også de som er organisert i et konsern, leverer en årlig regnskapsrapport (BASIL) til myndighetene. Rapporten viser økonomien i den enkelte barnehage. Læringsverkstedet har foreslått at rapporten kan utvides og publiseres da den er finmasket og gir et godt innsyn. Dette vil være den mest transparente og kostnadseffektive rapporteringsmåten, og den bygger på ett allerede etablert system. Kunnskapsdepartementet kunne også konkludere dette høsten 2021, etter mange års utredning i det en kaller «regnskapsmessig skille for enkeltbarnehager som er organisert i et felles selskap».

Les også: Kunnskapsministeren varsler flere forslag rettet mot private barnehager

Vår nye kunnskapsministerTonje Brenna går imot den faglige konklusjonen i eget departement. I Klassekampen 10. januar lanserer hun at hun vil påtvinge organiseringen av selskaper som driver privat barnehagevirksomhet. Dette er svært lite næringsvennlig. Læringsverkstedet må opprette ca. 300 nye aksjeselskap. Vi blir pålagt, mot vår vilje, å selge tjenester til oss selv.

Prisen for å flytte penger til byråkrati, er det barna som må betale; 30 000 internfakturaer årlig til en kostnad på 25 millioner. 30 000 internfakturaer skaper ikke transparens. Selskapsorganiseringen Brenna foreslår, vil svekke mengden regnskapsinformasjon i rapporteringen, og dermed også svekke transparens. Brenna vil altså skape mindre åpenhet enn det bransjen selv ønsker.

De som ønsker å ta ut penger fra privat barnehagedrift, får nå servert oppskriften fra vår nye kunnskapsminister. Styrehonorarer fra hundrevis av AS og utstrakt salg av interne tjenester. Eller legg eierskapet i en stiftelse, og ta ut ti-talls millioner i honorarer og tjenester fra systemet, pålagt av myndighetene. En organisering bransjen lenge har advart mot, kan nå bli lovpålagt virkelighet.

Dersom Brenna lovfester at private barnehager kun kan låne penger gjennom bankfinansiering, tvinges sektoren til å finansiere eiendom gjennom leasing. Banklån er ikke tilgjengelig for etablering av store mengder bygningsmasse som krever milliardlån. Denne tilpasningen er allerede i gang, og viser seg å være riktig. Det som er problematisk med det Brenna foreslår, er at tilskuddene varierer med opptil 40 prosent fra kommune til kommune.

Per i dag bistår Læringsverkstedet med kortsiktige likviditetslån for å kunne holde driften i gang til de barnehagene som mottar lavest tilskudd. Dette er 1/3 av barnehagene våre. Dersom Brenna ikke ønsker at vi, og andre store aktører, skal kunne fortsette å hjelpe disse barnehagene, vil det komme et konkursras på flere hundre barnehager, basert på varierende tilskudd.

For oss virker det som at sektoren selv ønsker å være mer transparent og ansvarlig enn kunnskapsministeren ønsker på våre vegne. Vi mener også at sektoren trenger et nytt tilskuddssystem, og vi håper Kunnskapsdepartementet inviterer oss til diskusjon rundt gode løsninger for bransjen.