Haakon blir steinhugger: Tar et fagbrev få andre tar

Haakon Juland tilhører en sjelden rase. Kanskje til og med en utdøende rase. Han kjenner i alle fall ingen andre som har tatt det samme valget som han selv. Et rett og slett ganske så uvanlig valg blant unge i dag, erkjenner han.

– Jeg er redd for at kunnskapen står i fare for å dø ut. Mange har hørt om anleggsgartnerfaget, for også de jobber mye med stein. Men steinfaget? Nei, det er det lite kunnskap om. Kanskje blir det et verneverdig fag? Selv føler jeg at det er en ære å ta dette faget, og veldig kult hvis jeg kan videreformidle faget til andre unge. Og så føler man en viss stolthet når man kan lage gode produkter av stein, sier Juland.

Selvlæring

Hos Jølstad Gravstein står gravsteinene tett i tett. Her har Haakon gått i lære i fem år, og han er en av åtte ansatte.

Enn så lenge er han steinarbeider. Ting er blitt satt på vent på grunn av koronaen, men med fagbrevet på plass i løpet av neste år kan han titulere seg som steinhugger. De fleste som jobber her, har ikke noe fagbrev å vise til, med unntak av læremesteren hans, Jens Åge Kilen.

– For meg handler det veldig mye om selvlæring. Det blir mye googling og lesing av fagstoff på nettet, for eksempel om hvordan Vigelandsparken ble skapt. Jeg har kun én teoribok, «Steinfagboka», sier Juland.

Snart skal han ha teorieksamen. Hva som kommer på den prøven, som er en dagseksamen, vet han ikke.

– Når frosten forsvinner, blir det rimelig hektisk her hos oss, og da blir det en utfordring å skulle balansere jobb og skole, forteller han.

Nylig var han ei uke hos Strandberg Stein i Larvik, hvor han var med i steinbruddet. Der lærte han hele prosessen fra blokk til ferdig produkt, og ulike foredlingsmetoder.

– Hvordan ser du på jobbmulighetene som steinhugger?

– Det er mange muligheter. Man kan jobbe som skytebas i brudd, som anleggsgartner og på verksteder.

Fagbrev på jobb

Haakon Juland er ikke lærling i vanlig forstand, selv om han på jobben går under navnet lærling. Else Breines, veileder i avdeling for fagopplæring hos Utdanningsetaten i Oslo kommune, oppklarer det hele.

– Haakon er verken lærling eller praksiskandidat, men fagbrev på jobb-kandidat, sier hun.

Ordningen er for voksne arbeidstakere som ønsker å gjennomføre opplæring fram til fagbrev i bedriften de er ansatt i.

– I løpet av opplæringstiden skal han ha opplæring etter en intern plan som bedriften har laget på bakgrunn av hans tidligere kompetanse i faget og hva bedriften mener han bør lære mer av, før han kan meldes opp til fagprøven, sier Breines.

– Den interne planen er i samsvar med læreplanen for faget og beskriver arbeidsoppgavene i bedriften og er godkjent av oss. Det er også bedriften som har foreslått lengden på opplæringstiden, forklarer hun.

Jølstad Gravstein AS er godkjent som selvstendig lærebedrift innenfor fagbrev på jobb-ordningen i steinfaget og har tegnet fagbrev på jobb-kontrakt med Juland, som skal ta fagprøven i oktober 2024. Før bedriften kan melde ham opp til fagprøven, må han først bestå en teorieksamen som praksiskandidat i steinfaget STI3103.

Jobb og hobby

 Det var ikke gitt at Juland, som opprinnelig er fra Lillestrøm, skulle bli steinhugger. I hele fem år gikk han på videregående skole i Kongsvinger.

Først på IKT, deretter på design og håndverk, så studiespesialisering med idrett, etterpå elektro og til slutt vanlig studiespesialisering. Men ingenting fungerte.

Faren jobbet ved Jølstad Gravstein, og så havnet også Juland her. Men helt tilfeldig var det ikke, for han innrømmer at han lenge har hatt en stor fascinasjon for stein.

Mye takket være en god geologi-lærer på videregående. Juland må medgi at stein etter hvert har blitt både jobb og hobby.

– Tenk at stein utvikler seg over mange millioner av år. Akkurat det blåser meg av banen, smiler han og utdyper.

Havets bunn

– Noen av steinene vi jobber med, har vært nær kjernen i jorda og har også vært på havets bunn. Da blir det til en metamorf bergart på grunn av høyt trykk og temperaturforskjellene.

– Har du noen favorittstein?

– Granitt er nok den kuleste fordi den er så holdbar. Hos oss handler det jo også bare om granitt og gneis. Sandstein er også spennende, den ligner på kleber.

– Hva er utfordringene du har som steinarbeider?

– Det blir mye prøving og feiling, og det er veldig lett å gjøre feil. Og så er det et veldig fysisk yrke. Man blir lett svett og sliten, og det er lett å bomme med hammeren og meiselen. I dag bruker vi maske for å unngå å få steinlunge som tidligere steinhuggere kunne få. Det blir mye kvartsstøv, og det kan være farlig å puste inn.

Kunstdrøm

– Du jobber jo med gravsteiner, og det er spesielt. Føler du at du kommer tett på døden?

– Etter å ha jobbet her i fem år er man ikke lenger så nær døden. Jeg kunne imidlertid ikke ha tenkt meg å jobbe som byråkonsulent og jobbe med døde mennesker. Det er klart at man blir påvirket når det er en barnestein som skal lages, eller en stein til en person på min egen alder. Men samtidig er det fint å hjelpe folk i sorg. Noen ganger snakker jeg med kundene og involverer dem i prosessen, for jeg vil at alle skal være fornøyde.

Juland tror han blir værende lenge hos Jølstad Gravstein, som han beskriv-er som en veldig bra arbeidsplass. I tillegg har han en drøm om å bli billedhugger ved siden av. Han er fascinert av billedhuggerkunsten og trekker fram Nidarosdomen som det beste eksempelet på hva dyktige steinhuggere har klart å skape.