Hedda satser som seilmakerlærling

Det er få av hennes kaliber. Lærekurven har vært bratt, men hun stortrives med utfordringene.

Hedda har seilt fra hun var en neve stor. Fortsatt er hun aktiv i Asker Seilforening, hvor hun bruker mesteparten av sin fritid.

På Rud videregående valgte hun design og håndverk. Men egentlig hadde hun ikke peiling på hva hun ville, forteller hun til Yrke.

Særløp

– Jeg husker at jeg var med på en fagdag som dreide seg om tekstiler, og at læreren min sa at jeg burde få praksisplass hos en seilmaker. Så fikk jeg praksis hos With Marine her i Asker og likte meg så godt at jeg søkte om å få lærlingplass, forteller Hedda.

– Jeg begynte her i august og skal være her i tre år, ettersom jeg bare gikk ett år på videregående. For å kunne ta fagbrevet om noen år må jeg også ta noen fag ved videregående. Det jeg går, er et såkalt særløp, ettersom de ikke tilbyr seilmakerfaget på videregående.

Les denne: Frode er en av de siste garverne

Det er den erfarne seilmakeren Øyvind Thoresen som er veilederen hennes i bedriften, mens Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter (Trhå) på Strømmen sørger for å kvalitetssikre opplæringen i samarbeid med lærebedriften.

Fire perioder i løpet av året går Hedda på skole hos Trhå for å lære om HMS, stilhistorie og tegning.

– Får du brukt noe av det du lærte på videregående skole?

– Ja, jeg kan bruke det jeg lærte om søm, til å sy trekk og bager. Men alt det jeg har lært om materialer, fasong og styrkeberegning, det har jeg lært her i bedriften.

I tillegg til reparasjoner og litt produksjon av nye seil har hun også lært mye om servicearbeid, håndsøm og UV-beskyttelse av seil.

– Jeg hadde nok lave forventninger da jeg startet, men jeg føler at jeg har lært veldig fort og veldig mye. Opplæringskontoret vil at jeg skriver logg, og det er smart for å kunne tenke igjennom det jeg har lært, sier Hedda.

– Hva liker du best?

– Egentlig mye forskjellig. Jeg liker å jobbe med seil og tauverk. Jeg har lært å spleise tau. Arbeidsdagene er stort sett varierte, men blir jeg sittende og sy hele dagen, kan det bli litt kjedelig.

Lang historie

With Marine ble etablert tilbake i 1956 av Ole With. I dag er det etterkommeren Christen With som er hovedeier og styrer bedriften. Siden 2000 har With Marine vært agent for North Sails, verdens største seilmakerkjede. With Marine har i alle år levert seil til mange av landets beste seilere.

Totalt er det fem–seks seilmakere i sving i bedriften, av i alt tolv ansatte, og Øyvind Thoresen er en av dem med lengst erfaring. Han har vært seilmaker i hele 30 år og veit det meste om seil. Kundene er mange og kjente, for eksempel Christian Radich, som hvert år leverer seil for reparasjon.

– Vi fikser alt fra kiter til seil som brukes i regatta. Omsetningen lå i fjor på 30 millioner. Jo da, også vi merker koronakrisen, og vi måtte permittere folk som måtte passe barn som var hjemmeværende. Men nå er alle på plass, og vi ser nå at nordmenn i år skal ha Norgesferie. Flere investerer i båt, forteller Øyvind.

Tenker rekruttering

– Hva kjennetegner en god seilmaker?

– Jeg tenker at man må kunne snakke for seg, kunne overtale kundene. Være kreativ, tenke logisk, ikke gjøre det for komplisert for kunden. Og nøyaktighet er viktig, det åkunne ta seg god tid. Og man må være handy og klare tunge tak, sier Hedda og får støtte av læremesteren.

– Man bør ha interesse for seiling, være nysgjerrig på å finne løsninger og holde seg oppdatert på teknologi for å løse problemene til kundene, supplerer Øyvind.

– Hedda kommer til å bli en bra seilmaker. Hun sklir inn i miljøet og klarer å jobbe selvstendig. Hun tar ting raskt, og hun er flink.

– Tenker dere rekruttering når dere tar inn lærlinger?

– Ja, det gjør vi. Vi tenker absolutt rekruttering, for vi er en ekspanderende bedrift, dessuten begynner vi å bli gamle vi som er her. Vi har hatt mange lærlinger opp gjennom årene, for tiden har vi to. Forhåpentlig har vi en jobb til Hedda når hun har tatt fagbrevet.

– Det hadde vært hyggelig å jobbe her. Men jeg har også tenkt på å ta studiespesialisering når jeg er ferdig her, slik at jeg har noe å falle tilbake på hvis jeg skulle få en yrkesskade og ikke kan jobbe som seilmaker. Jeg har jo ikke nødvendigvis tenkt å jobbe som seilmaker resten av livet, men jeg har lyst til å tegne seil og mye annet som jeg kan gjøre med den erfaringen jeg får her. Man kan lage solseil, kalesjer og putetrekk i flere bedrifter.

Mer enn nok å gjøre

– Vi har hatt noen seilmakere gjennom vår tid som opplærings-kontor, men ikke mange. Den siste seilmaker-lærlingen gikk ut i 2013.

– Mitt inntrykk er at man som dyktig seilmaker har mer enn nok arbeid og kan tjene gode penger. Mange tar seilmakerutdanning for å jobbe med rigging av seil. Dette finnes det ikke noen utdannelse på i dag i Norge, og det er et etterspurt område, sier Kristine Kandal-Ilagsmoen, faglig rådgiver ved Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter.

– Hva begir man seg inn på når man velger et såpass sjeldent yrke?

– Vi opplever at de som jobber hardt og har guts og vilje til det, starter egne bedrifter etter endt læretid og lever av yrket på en god måte etterpå. Man begir seg ut på en helt egen vei, der det ikke er så mange andre, så det krever å kunne stå i det.

– Mange, som ellers når man etablerer seg, må i de første årene ha flere ben å stå på mens de bygger opp bedriften, kundekrets og økonomi. Siden 2000 har tidligere lærlinger også blitt så etablert at de selv tar inn lærlinger i faget. Vi ser derfor at de flotte lærlingene gjenreiser og ivaretar faget og bidrar til gründervirksomhet i Norge.

Kandal-Ilagsmoen sier at de opplever en større pågang og interesse generelt for de tradisjonelle håndverksfagene de seneste årene, og spesielt fra yngre søkere på rundt 18 år. For noen er bærekraft en viktig motiverende faktor, for andre er det egen glede i arbeidshverdagen med en jobb de vil leve med og av.

– Er det mange som gir seg etter halvgått løp?

– Nei, det har vi ikke. Vi kjører et ganske tøft intervju ved oppstart og gir ikke læreplass til dem vi mener ikke er nok motivert. Dette fordi vi ser at hverdagen som håndverker i de tradisjonelle fagene krever at de aller fleste som blir lærling, må starte for seg selv. Det gjør vi også rede for på intervjuet, og noen trekker seg der og da.

– Hva er Trhås viktigste oppgave?

– Vår viktigste oppgave er å samle lærlingene til felles sosiale og faglige samlinger og følge dem opp tett og på et individuelt nivå. Med samlingene bygger de nettverk og forberedes både til kravene for svenneprøve og til å starte egen bedrift gjennom vår gründeropplæring. Vi samler også bedriftene til et felles forum og holder både oss og dem oppdatert på hva som rører seg innen fagene, både politisk og i utdanningstilbudet, sier rådgiveren.