Nå har Pål bestått svenneprøven: Han er den første nye bøkkeren i Norge på 12 år

Pål Engen ble den første i Norge på 12 år som tok svenneprøven i bøkkerfaget.

– Følelsen var selvfølgelig helt fantastisk, sier han til Yrke, om hvordan det var å bli blant landets få bøkkersvenner.

– Og hva gjør du nå?

– Nei, nå fortsetter jeg i akevittens tjeneste i Anora, svarer 42-åringen med et smil om munnen.

Det har gått to og et halvt år siden Yrke første gang traff Pål Engen. Da hadde han akkurat startet læretiden hos Arcus. Det var rett før jul i 2019. Et halvt år etter hadde vi ny kontakt med ham, for å høre hvordan det gikk med lærlingen i det lille håndverksfaget.

Når vi nå tar kontakt igjen, har han avlagt svenneprøven i Anora på Gjelleråsen.

Arcus skiftet i fjor navn til Anora etter at de fusjonerte med finske Altia.

Her er reportasjen vi skrev om ham da han var fersk bøkkerlærling:

Lukter svakt

Vi er i produksjonslokalene til Arcus på Gjelleråsen nord for Oslo. Det lukter svakt av sherry og akevitt.

Pål Engen har sin andre dag på jobb. Egentlig er han møbelsnekker. De siste årene har han arbeidet som tømrer. Nå er arbeidsplassen hans gamle Vinmonopolet, eller Arcus, som det nå heter.

– Dette blir tilbake til røttene. Mer finsnekring, og noe helt nytt, et helt nytt håndverk. Jeg gleder meg, sier han til Yrke.

12 år siden sist

Det er hele 12 år siden Arcus tok inn en lærling i bøkkerfaget sist. Stillinger for bøkkere vokser heller ikke på trær.

– Vi har to og et halvt årsverk her. Så er det en bøkker som jobber med sildetønneproduksjon på Vestlandet. Så vi er ikke mange bøkkere i Norge, sier Arne-Jøran Øyen, som er Pål Engens læremester i bøkkerverkstedet til Arcus.

Øyen har vært bøkker i 27 år. Han begynte med mesterbrev i tømrerfaget, deretter tok han svenneprøven som bøkker.

– Hvorfor?

– Jeg er vel mer enn alminnelig interessert i trefaget, sier han og smiler.

– Men du liker vel akevitt også?

– Ja, der har vel enhver bøkker hver sin smak, men det er klart at uten tønnene våre blir det ikke skikkelig linjeakevitt, sier lærermesteren.

Lukter søtt av jul

Vi møter mesteren og lærlingen rett oppunder jul. Det lukter søtt i lokalene, men her får ingen smake uten å spytte, og alt går etter protokoll. Stemningen er juleaktig og koselig, men det er selvsagt ikke satt fram linjeakevitt til julelunsjen.

Pål Engen er to dager fersk som lærling, og liker foreløpig det han ser. Han er allerede i gang med å snekre sin egen hest til bruk i bøkkerjobben, og han er i ferd med å bli kjent med redskapene.

Bøkkerjobben går hovedsakelig ut på å reparere og vedlikeholde eikefatene som Arcus bruker til å lagre akevitt på. En bøkker er en tønnemaker eller en tønnebinder.

Linjeakevitt

Og det er først og fremst linjeakevittens reise bøkkerne på Arcus har ansvaret for. Det er de som sørger for at tønnene holder på de edle dråpene når de lastet om bord på frakteskip som tar dem to ganger rundt ekvator, derav navnet linjeakevitt.

– Du er en voksen lærling. 39 år med hus og hjem og to barn. Hvorfor nå lærling i Arcus?

– Da muligheten bød seg, så var jeg takknemlig. Utlysningen var lagt ut på Finn, og jeg reflekterte rundt den, og tenkte det var riktig og spennende, sier Pål Engen til Yrke.

Vel et halvt år etter tar vi på nytt kontakt for å høre hvordan det har gått med lærlingen, som nå har rukket å fylle 40 år.

– Fortsatt fornøyd med å være lærling?

– Ja, absolutt. Jeg får god opplæring, jeg får lære av de beste, det er struktur på det hele og en jevn og god flyt i arbeidet, sier han.

Prosjektleder

– Du kom fra en jobb som prosjektleder i byggebransjen. Her inne aner jeg en ro?

– Ja, det var kanskje litt for spennende til tider i byggebransjen, et fryktelig jag, det var greit å begynne med noe nytt, sier På Engen.

– Og hva har du gjort dette første halve året?

– Det er mye, ramser lærlingen opp.

Egen hest

Han har bygd sin egen arbeidshest, noen enhver bøkker har. Han har blitt kjent med bøkkerens verktøy, og han rakk akkurat en tur til Spania for å hente nye fat før koronaen slo til. Og han har selvsagt vært med på å vedlikeholde diverse fat, plukke ut dårlige staver, sørge for at fatene får forlenget levetid, og sørge for at de får riktig spekk, slik at den riktige smaken kommer fram, det er jo sherryfat fra først og fremst Spania norsk linjeakevitt legges på, og det er det som er med på å gi den riktige smaken.

Pål Engen beskriver et helt annet arbeid enn han hadde som møbelsnekker. Her der ikke nødvendig det siste finarbeidet det viktigste, altså det for å gi riktig utseende, men mer helheten for å gi riktig smak.

– Tror du at du blir lenge her?

– Vel, med den farten vi har på bruken av oljefondet om dagen, må jeg vel jobbe til sikkert 70. Så kanskje er det jeg som står her som rundt 60 og er mester og lærer opp en annen som skal ta svenneprøve, sier han smilende.

Mesteren

Da må vi snu oss mot han som nå er mester, Arne-Jøran Øyan, og spørre hva som var utslagsgivende da akkurat Pål Engen ble valgt som lærling.

– Vel, det var jo viktig at vi fant en person som hadde noen år på baken og som hadde interesse for håndverket. Det var også viktig at han passet inn i gruppa, ettersom vi er så få, er det utslagsgivende. Han måtte også være over middels interessert i treverk og håndverket med tre, og ha vilje til å ta et svennebrev og til å gå videre, sier Øyan, som mener Pål har gjort et riktig valg, og at det er viktig at en bedrift som Arcus rekrutterer for fremtiden.

– Man vet jo aldri hvor lenge en person blir. Derfor er det viktig at vi alltid tenker på å ha folk for fremtiden, sier han.

Fornyes

Også Janne Huserbråten, som er prosessesjef på Arcus, er opptatt av fornyingen.

– Vi trenger nye fagfolk for å hele tiden kunne sikre produksjonen. Det tar lang tid å få en ny bøkker opp å gå, så dette er noe vi må ha inne i planene våre, vi er alltid nødt til å tenke på rekruttering av nye fagfolk, sier hun til Yrke.

Huserbråten viser til at det ikke bare er å ansatte en ny bøkker dersom en bøkker slutter eller går av med pensjon.

– Nei, bøkkere rekrutterer vi selv. Det første vi må gjøre i en slik prosess, er å lyse ut stilling som lærling og sørge for at vi får rett lærling på rett plass. Så er det å få vedkommende gjennom læretiden og gjennom svenneprøven. Dette er et viktig arbeid, hvor vi samarbeider med Matindustriens Opplæringskontor.

Tove Lange, som er daglig leder for Matindustriens Opplæringskontor, sier til Yrke at hun mener det er veldig viktig å ha lærlinger i bedrifter.

Hun viser til at det er viktig at store bedrifter som Arcus har lærlinger.

– Både fordi de som så stor bedrift bør ta et samfunnsansvar med å ta inn lærlinger, men også med tanke på rekruttering av fagarbeidere i egen produksjon. Derfor ønsker vi også fra august av å få inn en lærling i kjemiprosessfaget eller produksjonsteknikkfaget hos Arcus, sier hun.

Lange er svært fornøyd med rekrutteringen av Pål Engen som bøkker-lærling.

– Det går det veldig bra. Han er meget dyktig, og både bedrift og opplæringskontor er veldig glade for at han startet på en ny karriere som bøkker hos Arcus, sier hun.