Uenighet om ny regulering av norsk lærlingordning

Den nye opplæringsloven som behandles i Stortinget, inneholder en rekke endringsforslag. Et av dem innebærer en ny organisering av de rundt 330 opplæringskontorene i Norge. Kontorene har nå status som opplæringsbedrifter og får et tilskudd per lærling. Om lovendringene vedtas, vil kontantstrømmen snus, slik at i stedet bedriftene får tilskuddet.

– Flere av dagens regler og plikter for lærebedrifter passer ikke for opplæringskontorene. For eksempel har lærebedrifter krav om å ha produksjon, instruktører og faglige ledere. Slik reglene er i dag, kan det oppstå uklarhet om opplæringskontorenes ansvar og oppgaver. Opplæringskontorene er noe annet enn lærebedrift, noe forslaget til ny opplæringslov tar hensyn til, skriver statssekretær Sindre Lysø i en epost til NTB, der Kunnskapsdepartementet forklarer hvorfor de foreslår endringene.

Stor motstand

Forslaget har møtt kritikk både fra næringer, opplæringskontorer og forskere. Gjennomgangstonen har vært at forslaget kommer som lyn fra klar himmel, og at det i verste fall vil rasere en lærlingordning som per nå er velfungerende og fleksibel.

– Statssekretæren, med støtte fra LO, begrunner endringer i opplæringsloven med behovet for å klargjøre arbeidsdelingen mellom opplæringskontor og bedrift, men det man egentlig gjør, er å gripe inn i dagens arbeidsdeling, som har fungert godt. Vi snakker om en dramatisk endring, og ikke bare en liten justering av en skjevhet. Regjeringen risikerer svært mye ved å endre et system som fungerer godt uten tydelig kritikk. Det er ikke til å forstå at de gjør det, sier Håkon Høst, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), til NTB.

Han har blant annet forsket på relasjoner mellom utdanning og arbeid, og fag- og yrkesopplæring. Sammen med Svein Michelsen, professor ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen (UiB), advarer han mot å erstatte noe det har tatt svært lang tid å bygge opp, med noe som kanskje ikke vil fungere i det hele tatt.

Har vært problematisk

Statssekretær Sindre Lysø er enig i at opplæringskontorene mange steder i praksis gjør en utmerket jobb med å bistå lærebedriftene med å gi et godt opplæringstilbud.

– Denne viktige rollen skal de fortsatt ha, men vi har sett at måten opplæringskontorene er regulert på, har vært problematisk, sier han.

– Vi har sett at det i dag er stor variasjon i hvor stor andel av lærlingtilskuddet opplæringskontorene beholder selv, og hvor mye som går til lærebedriftene, fortsetter han.

Regjeringen står fast ved at oppgaver og ansvar som er knyttet direkte til opplæringen, bør ligge hos bedriften der lærlingen får opplæring, ikke hos opplæringskontoret.

LO har stilt seg bak forslaget og ønsket om at arbeidsplassen der den praktiske opplæringen foregår, også har rolle som lærebedrift.

Organisasjonen understreker at det vil bli viktig å sikre hvordan tilskudd til opplæring i bedrift utbetales og fordeles.

– Ingen som kjenner norsk fag- og yrkesopplæring, mener for alvor at opplæringskontorene skal avvikles. Men opplæringskontorene må finne seg i at det stilles enkelte krav når man mottar offentlige tilskudd, skriver LO-sekretær Trude Tinnlund i Dagsavisen.

Vil droppe lærlinger

Nesten en tredel, 109 av opplæringskontorene, organiserte seg i 2019 i Opplæringskontorenes Landsforening (OKL) og kjemper mot lovendringen. Det er i dag små og store opplæringskontorer. De kan være kommunale og tverrfaglige, organisert etter bransje eller basert på enkeltfag. Ifølge OKL er det ikke slik at det er noen faktorer som typisk kjennetegner motstand mot lovendring.

OKL mener for øvrig antall læreplasser i Norge vil falle dramatisk som en konsekvens av den nye loven. Årsaken er at de aller fleste lærebedrifter er små og mellomstore bedrifter, med i snitt 1,6 lærlinger og uten egne avdelinger for opplæring. De vil verken ha ansvaret for opplæringsdelen eller organisere kjøp av slike tjenester fra opplæringskontorene.

En rekke næringer har kritisert forslaget og påpekt at opplæringskontorene i dag er en kjempestøtte. I en undersøkelse blant medlemmene til Byggmesterforbundet Region Øst i forbindelse med høringen svarte to av tre bedrifter at de vil ta inn færre eller ingen lærlinger uten støtten fra opplæringskontoret.

OKL frykter også at bedrifter særlig vil droppe opplæring av de svakeste dersom det blir for kostbart.

(©NTB)

mette.bjorberg.estep@ntb.no