Det er viktig å huske på at i tillegg til å være en ressurs, så er lærlingene også bare ungdommer, skriver Ola Nyhus i Elevorganisasjonen.
Ill.foto: Hans Skjong
Lærlinger er morgendagens fagarbeidere
Debatt: Det er viktig å ansette lærlinger, de utgjør en viktig del av rekrutteringen til yrkesfagene.
Politikere og fagpersoner løfter ofte frem at dette er tjenester som må styrkes, for å sikre at elevene har det bra på skolen. De siste årene har bevisstheten rundt psykisk helse økt betraktelig, og ulike løsninger, tiltak og tilnærminger til elevenes beste har etter hvert blitt en selvsagt del av de etablerte partienes programmer. Men midt oppe i statlige bevilgninger, lokale tiltak og styrkede elevtjenester, står en gruppe igjen: lærlingene.
Det å være lærling er i dag den vanligste måten å tilegne seg et fagbrev eller svennebrev på. Den mest velkjente metoden er 2+2-modellen. Her kombineres to år med skole, som ender med et kompetansebevis (ikke vitnemål) og to år i lære som ender med fagbrev/svennebrev. Læretiden i bedrift omfatter til sammen ett års opplæring og ett år med verdiskapning. Det betyr at lærlingen parallelt med å få opplæringen skal utføre tilsammen et årsverk.
... det er viktig å huske på at i tillegg til å være en ressurs, så er lærlingene også bare ungdommer.
Det å ansette lærlinger er viktig. Lærlinger er morgendagens fagarbeidere og en viktig del av rekrutteringen til yrkesfagene. Lærlingen skal gjennom læretiden tilegne seg kompetanse, erfaring og ikke minst holdningene som trengs når de senere skal ut i arbeidslivet. Men det er også viktig å huske på at i tillegg til å være en ressurs, så er lærlingene også bare ungdommer.
For mange unge oppleves læretiden som en svært brå start på voksenlivet. I det ene øyeblikket befinner man seg i en svært forutsigbar klasseromssituasjon med friminutt, venner og trygge rammer, men i det neste står man ansikt til ansikt med en gryende arbeidshverdag, voksenlivets forpliktelser og det som for mange er en helt ny livssituasjon.
For bak lærlinglønnen, under hjelmen eller nede i maskinrommet finner vi en ungdom. En ungdom, som på lik linje med sine jevnaldrende har samme behov for oppfølging og tilrettelegging, samt rådgivning og helsetjenester.
Det er viktig at politikerne i den yrkesfaglige debatten begynner å trekke frem viktigheten av den utenomfaglige oppfølgingen av lærlingene. Det psykososiale miljøet kan ha stor innvirkning på læringsutbyttet, og det er heller ikke vanskelig å tro at dette ikke også gjelder for lærlingene i samme grad som for elevene i klasserommet. Derfor bør et yrkesfaglig løft ikke bare innebære forbedring av utstyrsparker og økte stipender, men også et økt fokus på lærlingenes psykiske helse. For lærlinger er først og fremst ungdom.
Og all ungdom bør ha de samme mulighetene.
