Elever og lærlinger krenkes av ansatte

Elev- og lærlingeombudet var inne og bisto i åtte av sakene. Dignora Lise Løddesøl har vært ombud i Aust-Agder siden i mars 2017.

– Jeg som ombud kan komme inn i sakene og se den fra nye siden. For å få til en dialog må de involverte nullstille seg og da kan jeg gjerne være ganske så direkte for å få til det. Jeg kan for eksempel si til foreldre at de må være mer høflige og ikke formulere seg så krast. Overfor skolen eller lærlingebedriften kan jeg formidle det eleven eller lærlingen sier til meg, men kanskje ikke tørr å si selv, sier Løddesøl.

• Alle fylker har i tillegg et mobbeombud for barnehager og skoler. 

Tunge saker

En gjennomgangstone i sakene hun er inne i er at henvendelsen kommer når det er krise og at eleven eller lærlingen ikke har turt å si ifra.

– Jeg skulle ha ønsket at de kontaktet oss tidligere. I de tilfellene det er en ansatt ved skolen eller bedriften utløser det i noen tilfeller også en personalsak. Dette er emosjonelle saker for alle de involverte og da er det min rolle og komme som en tredjepart og bistå dem.

 Elev- og lærlingombudet, herunder mobbeombudet for de i videregående opplæring i Aust-Agder veileder og rådgir, men bistår også elever og lærlinger i enkeltsaker. Det vil da være de mest alvorlige og tyngste tilfellene ombudet som oftest blir anmodet om å bistå inn i. Anmodningen kan komme fra ulike instanser og personer i skole- og lærlingsamfunnet. Ombudet må ha samtykke fra de det gjelder for å kunne bistå.

• Elever har fått særlig vern mot krenking etter at "krenkeparagrafen" ble innført.

5000 ungdommer

I 2018 det i Aust-Agder inn 50 henvendelser som angikk miljø, krenkelser, mobbing og negativ sosial kontroll av lærlinger og elever.

Så langt i 2019 har det kommet 13, hvorav 4 gjaldt ansatt – elev eller lærling – ansatt. Ombudet har bistått i 2 saker.

– Elevhenvendelsene er i flertall. Det er naturlig da det er flere elever enn lærlinger i fylket. Men elevhenvendelsene skiller seg også ut ved at en sak kan involvere flere elever.

Fra og med nyttår blir de to Agder-fylkene sammenslått. Da vil de være fire ombud for de 4000 elevene i videregående og 1000 lærlingene i fylket.

– Vi har fått signaler på at ombudene skal bestå. Noen mente at det kom til å bli færre mobbesaker når vi fikk ombud, det har blitt flere etter hvert som ordningen har blitt kjent. Jeg forventer at antallet saker kommer til å fortsatte å øke etter hvert som ordningen blir mer kjent, sier Dignora Lise Løddesøl.

•  Les også: Mange elever får aldri et eneste blikk fra læreren.

Ber flere ta kontakt

I årsrapport Snakk om mobbing.no for 2017: 53 prosent av barn og unge som tar kontakt med tjenesten at de ikke har snakket med en voksen. Det gjenspeiles mine saker som ombud også. Ungdom våger ikke si fra, har forsøkt å si fra eller har gitt opp systemets mulighet til å kunne hjelpe dem med bakgrunn i tidligere erfaringer.

 – Ombudet ønsker at flere tar kontakt. Jeg har taushetsplikt. Det er viktig at vi får kartlagt og ser på hvilke områder forebyggende tiltak vi kan settes inn tidlig. Vi jobber, i likhet med skole- og lærlingsamfunn, for at barn og unge skal ha en trygg oppvekst, et godt skole- og arbeidsmiljø og gå videre i livet med solid kompetanse på alle plan.  

– Vet du om det finnes tall for alle fylkene?

 – Nei, ikke for alle ombud. Ombudene har ulikt mandat og ulike regionale forhold. Jeg har ca. 4000 elever i vgs. og noe over 1000 lærlinger, mens et ombud i Akershus vil ha en helt annen elevmasse. Noen bistår i enkeltsaker andre kun veileder og rådgir. Vi rapporterer til fylkestingene og ikke til sentrale myndigheter.