Elevene sanker sauer og melker kuer på fjellet

– Hjelp! Det kommer melk, sier elev Mella Elise Bøe Stavheim (16) og ler når det plutselig begynner å strømme melk fra spenene på juret til kua ned i en prøvekopp som hun holder i den ene hånda. Hun står i fjøset på setra og melker ku for første gang i sitt liv.

– Spennende. Artig å lære noe nytt, sier hun.

Kontaktlærer for vg1 naturbruk hest, Magnus Kveberg, står ved siden av henne og forklarer hvordan hun skal feste melkemaskinen på hver enkelt spene på juret til kua.

Melka pumpes fra melkemaskinen og inn i en stor tank i melkerommet i fjøset. Når Bøe Stavheim har melket den ene kua, får de andre jentene i klassen melke de andre kuene.

I nabofjøset står resten av elevene og melker geitene.

Når kuene og geitene er ferdig melket, slippes de ut av fjøset og kan bevege seg fritt i naturen rundt omkring på fjellet.

Drama på fjellet

En annen gruppe elever har vært på fjellet og sanket sauer hele dagen – og opplevd et drama. Via intern kommunikasjon hører Kveberg at de nærmer seg setra.

Vi går ut og møter dem. Vi ser 20 hvite sauer og noen svarte, som kommer løpende nedover en bakke. Disse dyrene er vant til å ferdes i ulendt terreng. Sauene har vært på fjellet fra juni og fram til september.

Elevene som har sanket sauene, styrer dyrene inn på et stort inngjerdet område inntil setra.

– Dette er glimrende undervisning i naturbruk, sier kontaktlærer Magnus Kveberg.

Elevene gikk i fjellet i åtte timer denne dagen for å sanke sammen disse sauene.

– Hvordan lyktes dere?

– Vi samarbeider godt og bruker intern kommunikasjon, forklarer elevene Erlend Vognild, Eivind Alexander Langodden, Ola Håvar Sæter Jordet og Markus Heggstad Graven, som alle sammen er 16 år.

De siste hundre meterne ned mot skolen er et godt eksempel på hvordan sauesanking foregår: Da sprang sauene sammen foran to av dem. Den ene eleven gikk rett bak sauene på stien, en av de andre elevene gikk oppe på en bakketopp for å passe på at sauene ikke skulle gå feil vei.

– Vi gikk mer enn 14 kilometer i dag. Det er veldig fint å gå i fjellet og sanke sauer, sier de.

I nærheten av fjellet Melkampen ble det vitne til et drama:

– Vi fikk se en elg som lå og sprellet inntil et tre. Den hadde brukket nakken i treet. Det så vi tydelig ved at det var et hakk i treet og gevirbast på treet. Vi ble vitne til at elgen døde, sier Erlend. Det var han, Eivind Alexander og Markus som oppdaget det halvdøde dyret. De meldte fra til viltnemnda.

Elevene gikk videre og fortsatte å sanke sauer.

Sjelden seter

En videregående skole med seter i drift inne på fjellet er svært sjelden her i landet.

– Jeg er utrolig stolt over at vi har seter her i Einunndalen, sier kontaktlærer Magnus Kveberg. Han vet hva han snakker om.

– Jeg har nærmest vokst opp her om somrene, sier han.

Steinfjøset til hans families seter ligger bare et lite steinkast fra steinfjøset til skolens seter!

Denne sommeren har det vært mange dyr på Storsteigens seter: om lag 75 sauer, 150 lam, 110 geiter, 40 kyr i tillegg til kalver og kviger. Hestene var også der i sommer.

Dyra er på setra fra siste del av juni til begynnelsen av september. Ellers er de på skolens gård i Alvdal sentrum.

Bra for dyrene

– Hva synes dere om at dyrene går fritt på setra og i fjellet?

Vi spør de fire guttene som sanket sauer.

– Det er bra for dyrene. De har det bedre i fjellet enn i et fjøs. Naturlig habitat er best, fastslår de og snakker om områdene hvor dyrene lever.

– Når dyrene går fritt i fjellet, blir det billig fôring, fastslår de også.

Når sauene beiter rundt omkring på fjellet om sommeren, koster det ikke en eneste krone før de kommer ned til setra igjen.

De fire guttene går på vg1 naturbruk landbruk. Alle kommer fra gård. Tre av dem skal bli gårdbruker etter at de har utdannet seg til agronom.

– Hva synes dere om økologisk landbruk?

– Det har ulemper og fordeler. Økologisk landbruk er ikke optimalt i fjell-landbruket. Uten kunstgjødsel vil det ikke bli så god avling. Kunstgjødsel brukes for å få best mulig avling på det begrensede arealet vi har, sier de.

Sommeren er forholdsvis kort desto høyere man kommer over havet, derfor vokser det meste litt saktere i fjellet, sammenlignet med mange andre steder i landet.

De understreker også at det er mye mer arbeidskrevende å drive økologisk enn konvensjonelt.

– Økologisk landbruk uten kunstgjødsel og uten kunstige sprøytemidler er mer miljøvennlig, sier de likevel.

– Hvilken betydning har det at dyrene går fritt, kontaktlærer Kveberg?

– Det er en stor fordel å la dyrene beite på vekstene på fjellet, og forsyne seg fritt når de ønsker det. Ulike planter er modne til forskjellige tider om sommeren.

Vi utnytter med andre ord det naturlige fôret som finnes i fjellet. Hvis dyrene ikke gikk på fjellet og beitet, ville store områder gro igjen med kjerr og skog. Det ville ikke vært så åpent, sier han for å nevne noen av fordelene.

Han fastslår at skolen ikke driver økologisk landbruk på gården i Alvdal sentrum. De driver konvensjonelt, med andre ord på den måten som er mest vanlig i fjelltraktene.

– Men på setra om sommeren driver vi så å si økologisk, sier han.

Agronom og hest

Storsteigen videregående skole har utdanning i to fag. Det ene er agronom, med opplæring i grovfôrbasert fjell-landbruk. Det andre faget er hestefag.

Skolen er superpopulær for tiden, og har ikke hatt så mange søkere i moderne tid. Vg1 landbruk har 23 elever, og vg1 hest har 11 elever, med andre ord elevene som var på setra denne dagen. Skolen gir også elevene tilbud om generell studiekompetanse.

Da fjøsstellet var over på setra denne dagen, og mange sankelag var nede i dalen igjen med sauene, tok elevene kvelden. De overnattet på setra. Dagen etter var det tid for mer melking av dyr, og opp til fjellet igjen for å sanke flere sauer.