Markus (17) er en av åtte elever i landet som utdanner seg til å bli urmaker

Hanna Johnsen (24) kniper sammen det ene øyet rundt lupen og ser nøye på foringen hun er i ferd med å lage til et fransk taffelur.

Den ferdigutdannede sykepleieren har skiftet yrkesvei, og er nå på leting etter lærlingplass i urmakerfaget. Hun skal få lov å fullføre nøyaktighetsjobben hun holder på med, før hun forteller hvorfor hun velger nytt yrke på ur- og instrumentmakerlinjen på Kongsberg videregående skole. 

Klokka di viser personligheten

Det er gode tider for nyutdannede urmakere, og etterspørselen er stor både i Norge og utlandet. Dette overrasker mange, for de fleste sjekker tiden på helt andre steder enn en klokke på armen. Et raskt blikk på mobilen eller pc-en, holder for de fleste. Og pendelen har svingt fra elektroniske og motebaserte til mekaniske ur.

– Du trenger ikke klokke i dag som en tidsanviser. Uret du har på armen, handler mer om personlighet og følelse, sier Bjørn Nordahl.

Han er faglærer og kontaktlærer for de åtte elevene som nå går på ur- og instrumentmakerlinjen ved Kongsberg videregående skole. Fem av elevene skal ut i bedrift som lærlinger, mens tre har valgt en annen retning og går over til fellesfagene.

Selv ble Nordahl urmaker litt ved en tilfeldighet. Etter tre år i Forsvaret så han seg om etter en utdanning der han kunne gjøre noe med hendene, og det var en gullsmed i familien, som var forbilde. Men han kom ikke inn på førstevalget og fikk tilbud om plass på urmakerlinjen. Der trivdes han så godt at han ble, og han har hatt både eget urmakerverksted og forretning på Hokksund. Siden 2012 har Buskerud-mannen vært lærer på heltid, og han er også oldermann i urmakerlauget.

Mye pirkearbeid

I det langstrakte klasserommet sitter elevene ved hver sin arbeidspult der det ligger bitte små deler som skal på plass i klokkene. De må loggføre alt de gjør, og har forskjellige arbeidsoppgaver de skal løse, til lyden av tikkende klokker. Rundt henger forskjellige veggur, som trenger en overhaling, og ei stor gulvklokke strekker seg mot taket. En urmaker får også mye tradisjon og flott kulturarv mellom hendene.

– Skal du trives som urmaker, må du være konsentrert og fokusert og innstilt på å øve på oppgaver. Du må også kunne løse problemer og ikke se begrensninger, sier Bjørn Nordahl.

Ved ene pulten sitter Marcus Haugen (17) fra Skarnes, med skjerpet blikk under skyggelua. Han har gått fra matfag til urmaker og flyttet fra Sør-Hedmark for å bo på internat på Kongsberg.

– Å reparere armbåndsur er det verste. Det går bedre med lommeur, for de er ikke så små, men prinsippet er det samme, sier unggutten.

– En viktig landslinje

Ur- og instrumentmakerlinjen på Kongsberg er den eneste i sitt slag i Norge. Den er i en særstilling fordi det er et verneverdig fag, og det er viktig å få nok søkere for å opprettholde driften. Alternativet er at norske elever må utdanne seg i utlandet.

Elevene tar vanligvis Vg1 design og håndverk, teknisk industriell produksjon (TIP) eller elektro før de søker seg til Vg2 ur- og instrumentmakerlinjen. På Kongsberg videregående regnes urmaker som mikromekanisk yrke, og er derfor lagt under TIP. Elevene kommer fra hele landet, og søkningen går gjennom fagopplæringen i Buskerud fylke. Finansieringen av landslinjen skjer direkte fra staten.

I løpet av skoleåret er elevene ute i to praksisperioder i bedrift. To uker om høsten og det samme om våren. Etter eksamen venter en læretid på to år, før det er klart for den avsluttende svenneprøven.

– Mulighetene er gode for å få lærlingplass, men det er vanskeligst hos de store urmakerne i sentrale strøk. De unge havner ofte ute i distriktene eller småbyene, og når de er ferdigutdannet, får de tilbud om jobb med høyere lønn i Oslo eller omegn. De generelle kostnadene i hovedstadsregionen er høye, og det kan være vanskelig å ha en lærling i bedriften som ikke produserer så mye. Spesielt første året, sier faglærer Bjørn Nordahl.

Som ferdigutdannet urmaker kan du spesialisere deg på alt fra små armbåndsur til tårnur i store bygninger. Med ny teknikk blir behovet for nautisk instrumentmaker mindre og mindre. Optroniker har noen nye lærlinger i faget. De jobber med kikkerter, landmålerutstyr, mikroskoper og lignende. 

Fra sykepleier til urmaker

Hanna Johnsen er aller mest glad i veggur, og nå har hun fått inn sitt aller første fra en kunde. Hun kjenner spenningen.

– Jeg trives med å holde på for meg selv og pusle litt, og da hørtes dette ut som et bra yrke. Jeg er fascinert av mekaniske klokker og hvordan de fungerer, sier 24- åringen fra Trondheim, som har brukt tiden til å finne ut hva hun skal bli.

Nå styrer hun mot sin andre fagutdanning på få år.

Hanna gikk musikk, dans og drama på videregående. For henne var det en annen måte å få studiekompetanse på. Veien gikk videre til førstegangstjenesten i Forsvart, der ungjenta var i saniteten i Sjøforsvaret. Da hun kom hjemme igjen, begynte hun på sykepleien i Trondheim, fullførte og var ute i jobb i ett år.

– Det ble for mye press, stress og ansvar som sykepleier. Jeg hadde også vurdert urmaker tidligere, men det var for tidlig å flytte til Buskerud alene i tenårene, sier Hanne Johnsen og noterer nøyaktig i loggboken. Nå er hun på leting etter lærlingplass, som sine klassekamerater.