Kladdeføre for landslinjene i skiidrett
Det har bare gått framover for norsk skiidrett siden landslinjene ble opprettet. Nå vil regjeringen fjerne statstøtten til den offentlige landslinjeordningen. Men fylkene vil ikke overta ansvaret.
- Du skal lete lenge etter tiltak som har vært så vellykket som landslinjene i skiidrett, sier rektor ved Meråker videregående skole, Kjell Lundemo. - Det er ikke bare topputøvere, men også ledere og trenere som kommer fra skigymnasene. Når det gjelder rekruttering til idretten ute i distriktene, har toppidrettsgymnasene enorm betydning.
Advarer
Han advarer mot å fjerne dem før det er opprettet en ordning til erstatning. - Landsdekkende tilbud, som regjeringen foreslår, er ikke oppe og står. Da risikerer vi å miste hele tilbudet, og det vil være et langt skritt tilbake.
Historien bak landslinjene i skiidrett er denne: Midt på 80-tallet sto det dårlig til med norsk skiidrett. For å samle kompetansen ble det vedtatt å opprette fire skigymnas i ulike landsdeler. Disse skulle ta imot elever fra hele landet. Men fylkeskommunene ville ikke betale gjesteelevsplasser og begrunnet det med at de hadde egne idrettsfag. Dette førte til at landslinjer med direkte statsstøtte ble opprettet i 1991.
Forringer kvaliteten
Også langrennssjef Bjørnar Håkensmoen i Norges Skiforbund beklager regjeringens forslag:
- Det er veldig uheldig om landslinjene i skiidrett forsvinner. Det vil forringe kvaliteten både på framtidig toppidrett, lokal idrett og framtidige trenere og idrettslærere. Jeg vet ikke om politikerne vet hva de gjør om de vedtar forslaget i statsbudsjettet.
- Å beholde statusen som landslinjer er viktig for at elever fra hele landet kan gå der. Ett eksempel er Tor Arne Hetland som kommer fra Sørlandet, men som flyttet til Meråker på grunn av langrennsmiljøet der. Hvis fylkeskommunene overtar, blir det bare de lokale miljøene som rekrutterer. Det blir for snevert.
Håkensmoen forteller at han selv var elev på Trysil videregående skole da det var et skigymnas. Der gikk også Anita Moen. - Jeg husker hvor stor entusiasme og motivasjon vi hadde. Den samme motivasjonen og entusiasmen har jeg møtt på Nordreisa og Meråker. Disse skolene er vekstsentra.
Satser 17 millioner på alpinelevene
- Legges skigymnaset ned, vil hele skimiljøet bli berørt, sier rektor Eldbjørg Distad Andreassen ved Frydenlund videregående skole i Narvik. Frydenlund har landslinje med alpint. Narvik har denne høsten bygget ut alpinanlegget for 17 millioner koner. Kommunen vil satse på alpinelevene. - Vi har veldig god rekruttering og svært gode resultater, sier Andreassen.
Hun utelukker at fylket har økonomi til å overta. Gjesteelevsordning blir for uforutsigbar. Det er stabiliteten som gjør dette tilbudet til det er, og som gjør at mange talenter kan kombinere skole og idrett, sier Andreassen.
Lite ønskelig
- For oss er forslaget om å ta bort landslinjestatusen lite ønskelig, sier konstituert rektor og daglig leder ved skigymnaset ved Hovden i Aust-Agder, Allan Folkestad. Hovden har både alpint og langrenn.
- Overgangen fra landslinjer til landsdekkende linje vil skape en svært usikker situasjon, mener Folkestad. Han tilbakeviser at de fylkeskommunale idrettslinjene kan dekke behovet innen toppidrett.
Da statstilskuddet ikke dekker fullt ut utgiftene til idretten, har Hovden skilt ut skigymnaset som et eget aksjeselskap med Bykle kommune som største aksjonær. Skigymnaset AS finansierer blant annet lønn til trenere. Elevene må også betale en egenandel på 20.000 - 30.000 kroner, opplyser Folkestad.
Fakta om landslinjene i skiidrett
Langrenn drives ved Nordreisa, Meråker og Hovden. Alpint drives ved Hovden, Frydenlund og Oppdal. Hopp har Heimdal og Steinkjer har kombinert. Alle har landslinjer.
Til sammen koster landslinjene i skiidrett staten om lag 11 millioner kroner.
