Kritisk for landslinjene i folkemusikk

Da utdanningsminister Kristin Clemet la fram forslag til statsbudsjett for 2005, sa hun dette:
- Hadde jeg vært enevoldshersker, hadde jeg lagt ned alle landslinjene, men jeg gjør som Stortinget vil.
 
Forslaget er ikke godt nytt for folkemusikklinjene ved Valle videregående skole i Aust-Agder og Vinstra videregående skole i Oppland.
 
- Forsvinner landslinjene i folkemusikk, er det ikke lenger noe undervisningstilbud i folkemusikk i videregående skole, sier hovedlærer Monika Antun ved Valle videregående skole. Valle har drevet landslinje i folkemusikk i 10 år. To av tre folkemusikkelever ved Valle kommer fra andre fylker.
 
Regjeringen har foreslått å omgjøre landslinjene til såkalt landsdekkende tilbud. Et alternativt forslag er å gjøre landslinjene om til ordinære fylkeskommunale tilbud.
 
- Muligheten for å overleve dersom fylkeskommunen overtar, er forsvinnende liten. Dersom tilbudet blir fylkeskommunalt, vil tilskuddet til folkemusikklinjen gå inn i rammeoverføringen til fylkeskommunene. Trang økonomi tilsier at de ikke kan opprette smale tilbud, men må fylle opp eksisterende klasser, sier rektor Per Kristiansen, ved Valle.
 
- Hvis vi skal være en landsdekkende linje, er det den fylkeskommunen elevene kommer fra som betaler. Men hvis vi skal overleve, er vi helt avhengig av å rekruttere nok elever for å fylle en grunnkursklasse. Klarer vi ikke det, mister vi finansieringen, sier rektor Kristiansen.
 
Han venter nå i spenning på det fylkeskommunale budsjettet.
 
Et tap
- For meg er det ingen tvil, et tap av folkemusikklinjene er et tap for norsk folkemusikk og for norsk musikkutdanning, sier Monika Antun som underviser i hardingfele. 
 
Hun mener signalene fylkeskommunen har gitt ser negative ut. Hun frykter også for det landsdekkende tilbudet skolen har i VK1 gull- og sølvarbeid: også den med få elever, dersom folkemusikken forsvinner. - Det kritiske er om de kan drive en klasse med 15 elever eller om det ene drar det andre med seg.
 
- Men kan ikke de ordinære musikk-, dans- og dramalinjene dekke behovet innen folkemusikk, som regjeringen sier i forslag til statsbudsjett 2005?
 
- Flere musikklinjer tilbyr folkemusikk som hovedinstrument, men det er ikke nok. Folkemusikk er mer enn hovedinstrument. Ved Valle og Vinstra får elevene innføring i samspill knyttet rundt folkemusikk, folkedans og kveding, og ikke minst en teoretisk innføring i folkemusikk, dens kulturelle historie og musikalske særegenheter.
 
- Det at folkemusikken er kommet inn i skoleverket, har gjort at statusen til norsk folkemusikk har økt. Lærerne ved de ordinære studieretningene i musikk, dans, drama har ikke så høy kompetanse i folkemusikk som vi har. Derfor vil det bli et tap om landslinjene forsvinner, sier Antun.
 
Selv om det ser mørkt ut, jobber Antun og kollegaene så godt de kan for å rekruttere. De arrangerer folkemusikkurs for ungdom, stiller med stand på yrkesmesser, er synlige på folkemusikkarrangementer, frister VK2-elever med USA-turne.
 
- Dessverre har vi geografien mot oss. Mange unge kvier seg for å flytte på landet og bo på hybelhus. Enda de som går her sier de trives kjempegodt, sier Antun.
 
Unikt tilbud
Fylkesopplæringssjefen i Aust-Agder, Stein Kristiansen, er bekymret for den synkende rekrutteringen, men mener folkemusikkutdanningen ved Valle videregående skole er unik.
 
- Det er ingen andre miljøer enn landslinjene i Aust-Agder og Oppland som har et slikt tilbud. Lærerne er fremragende i faget sitt. Men vi har problemer med å se at dette kan overleve fordi det er så liten interesse.
 
Samtidig frykter han det kan bli vanskelig å beholde kompetansemiljøene på Valle og Vinstra hvis de ikke lenger skal være landslinjer.
 
Han synes det er beklagelig at også idrettslinjen ved Hovden videregående skole forsvinner som landslinje.
- Men det er en forskjell, mange skoler driver med idrett, men ingen andre med folkemusikk, sier Stein Kristiansen.
 
- Kulturbærende fag
- Folkemusikk er et kulturbærende fag, og det er derfor viktig at staten tar ansvar og sørger for at det blir opprettholdt, sier rektor Aage Flesjø, ved Vinstra videregående skole.
 
- Vi betrakter disse elevene som en juvel i skolen. Kvalitetsmessig ligger de på et veldig høyt nivå, flere går direkte inn på Norges musikkhøgskole.
 
- Kritisk for norsk musikkutdanning
Førsteamanuensis Tom Willy Rustad, leder for folkemusikkstudiet ved Norges musikkhøgskole, har selv undervist ved landslinjene. Da opplevde han fire ganger at tilbudet ble truet med nedleggelse.
 
- Regjeringer av ulik politisk farge har forsøkt å legge ned. Det er ikke særlig god reklame for folk som skal søke, fordi det blir oppfattet som en usikker utdanningsvei. Landslinjene har stor betydning for rekrutteringen til folkemusikkstudiet. Det er kritisk for folkemusikken om landslinjene blir nedlagt, sier Rustad.
 
Musikkhøgskolen hadde i år rekordhøy søkning til folkemusikk med 11 søkere. Tre studenter kom gjennom nåløyet.
 
- Det er helt klart at elever som kommer fra Vinstra og Valle har en mye større sjanse til å komme inn på et videre studium enn en som har gått og lært hos en spellemann. Der får man ikke undervisning i noter og teori som er nødvendig i et høyere studium.
 
- Legges folkemusikklinjene ned, rammer det ikke bare Musikkhøgskolen, men også Akademiet i Rauland, Grieg-akademiet og Universitetet i Oslo som alle tar opp studenter i folkemusikk via opptaksprøver, mener Rustad.
 
Blir det et landsdekkende tilbud, har Rustad liten tro på at linjen vil overleve: - Det største problemet, er at fylkene av økonomiske grunner nødig sender elever til andre fylker.
 
Sparer 6 millioner kroner
På Vinstra er det ni folkemusikkelever på hvert årstrinn. De går sammen med de ordinære musikkelevene i allmennfag i studieretning for musikk, dans drama.
 
- Jeg vet at mange mener det er prinsipielt feil at staten og ikke fylkeskommunen som finansierer tilbudet. Men det er ikke avklart om fylkeskommunen er innstilt på å ta over ansvaret, selv om den bare koster to millioner kroner. Kuttes støtten til begge folkemusikklinjene, sparer staten om lag seks millioner kroner. Det er heller ingen god løsning å beholde den ene av de to landslinjene, mener Lesjø: - Det vil svekke miljøet og kompetansen.
 
Fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug, ser det slik:
- Dersom Stortinget vedtar å kutte ut det øremerkete statstilskuddet til landslinjen, vil både Oppland og Aust-Agder søke om å få godkjent tilbudet som et landsdekkende tilbud, slik at hjemfylkene plikter å betale gjesteelevsats for de aktuelle elevene.
 
Skaug vil avvente utfallet av statsbudsjettet før Oppland søker om status som landsdekkende tilbud.