Landslinjene opprettholdes - mangler utstyr

- Vi er glade for at landslinjene for første gang på fem år er inne på statsbudsjettet. Men når det står i budsjettet at de øker det med 20 millioner kroner i forhold til i fjor, er dette misvisende, sier tillitsvalgt ved Blakstad videregående, avdeling Skarsbru i Aust-Agder, Sigmund Hertzberg. Blakstad, Hønefoss videregående og ni andre skoler rundt omkring i landet har landslinjer for yrkessjåførfag. Blakstad har også anleggsmaskinreparatørfag.

Flere regjeringer har foreslått å avvikle den direkte støtten til landslinjene på statsbudsjettet, senest gjorde Bondevik-regjeringen det for i år. Regjeringen snudde imidlertid da kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gikk inn for å sette inn igjen 120 millioner kroner i budsjettet til landslinjene.

Komiteen lovet også å sette ytterligere 20 millioner kroner inn i revidert budsjett, slik at det ble nok til å redde samtlige landslinjer.

I budsjettet for 2006 er det foreslått 144.841.000 kroner.
- I virkeligheten er bevilgningen den samme som i 2004, og det betyr at det har stått stille siden 1996. Vi har ikke engang fått dekket lønns- og prisstigningen i perioden. Våre landslinjer er kostbare, og maskinparken nå går på stumpene, sier Hertzberg.

Følger saken nøye
Utdanning har spurt stortingsrepresentant Inger S. Enger (Sp) i kirke- utdannings- og forskningskomiteen hva hun vil gjøre for å hjelpe landslinjene med å fornye utstyret.

- De trenger forutsigbarhet, noe de ikke fikk med den avgåtte regjeringen. Det pågår et arbeid i departementet for å vurdere dem. Men det er for tidlig å gi løfte om at vi skal kjøpe gravemaskiner og busser. Vi må se på linjene og hvem som har et merbehov. Senterpartiet har vært forkjemper for landslinjene og vi vil følge saken nøye, sier Enger.

Den nye Stoltenberg-regjeringen har erklært at den vil ”sikre landslinjene stabil og langsiktig statlig finansiering.”