Landslinjene trues med nedlegging

Under budsjettdebatten i høst ba Stortinget regjeringen om en gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene, men gikk samtidig inn for å opprettholde dem. Et departementsoppnevnt utvalg foreslår nå å avvikle det øremerkede statstilskuddet til landslinjene og legge summen inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
 
Landslinjene er videregående opplæring som ble opprettet for å sikre tilbud i små, kostbare fag. Fylkesrådet i Nordland konkluderer med at samtlige landslinjer, med unntak av romteknologi, sannsynligvis må nedlegges dersom forslaget iverksettes. Leder for landslinjen ved Blakstad videregående skole i Aust-Agder, Bernt Finckenhagen, mener utvalgets vurderinger er mangelfulle og at konklusjonen går utover Stortingets intensjoner. Han får støtte for sitt syn av Utdanningsforbundets klubb ved skolen.
 
Nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet mener arbeidsgruppen ikke har lagt fram gode alternativer til nåværende finansieringsform. Han framholder at det må skapes ro og forutsigbarhet rundt landslinjene. - Det bør opprettes et eget styringsorgan som handler på fullmakt fra departementet slik at man ivaretar nasjonale interesser. Budsjettet må løftes opp på akseptabelt nivå og kostnadsreguleres, sier Aahlin.
 
Utdanningspolitisk sekretær i LO, Per Syversen, er ikke nådig i sin kritikk av utvalgets arbeid som han karakteriserer som tull. I høringsuttalelsen klager LO på at utvalget ikke har fulgt stortingsvedtaket, at departementet har gitt for kort høringsfrist og at LO ikke har vært representert. LO konkluderer med at landslinjene må opprettholdes, at tilskuddet øremerkes og at landslinjene får 100 prosent statlig dekning. Bak henvendelsen står Felles-, Arbeidsmanns-, Kommune-, Transport- og Musikerforbundet.  Opplæringsrådet for kjemi- og prosessfag og Entreprenørforeningen bygg og anlegg tar i høringsuttalelser også avstand fra rapporten.
 
- Utvalget var departementsoppnevnt. Byråkratenes holdning til landslinjene har vi alltid visst, sier stortingsrepresentant Jan Olav Olsen (H) fra Aust-Agder. Olsen har tidligere gått sterkt inn for å opprettholde den øremerkede statsstøtten. Han framholder at høringsuttalelsene nå er viktige.
 
- Statsråd Clemet uttalte tidligere som svar på en interpellasjon i Stortinget at det er behov for å se på finansieringsformen?
- Det kan godt hende at det er behov for å se på tilskuddssatsene, måten de blir regnet ut på og hvilke fag som bør være landslinjer. Bakgrunnen for landslinjer var å sikre de kostnadskrevene fagene. Her mener jeg landslinjeordningen  i sin nåværende form, er den beste ordningen fortsatt, sier Olsen.