Landslinjeordninga blir lagt om

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) mener at dagens landslinjeordning bidrar til å konservere tilbudene, fordi de ikke er underlagt fylkenes helhetlige planlegging og prioritering. I en interpellasjonsdebatt i Stortinget 14. februar i år om landslinjene, fikk hun en rekke innspill til hvordan organiseringa og finansieringa for små linjer og fag kan være.
 
For å gjøre driften av dagens tilbud mer forutsigelig, vil Arne Sortevik (Frp) ha et eget forslag i form av en egen budsjettproposisjon på samme måte som UFD har varslet en omkamp for å beholde finansieringa av grunnskoleeksamen.
 
Partifellen Ursula Evje kan tenke seg å legge ned skigymnaset i Steinkjer på grunn av dårlige snøforhold. Hun mener at det er bedre å satse på det andre skigymnaset i Nord-Trøndelag, det i Meråker hvor forholdene ligger svært godt til rette for vinteraktiviteter.
 
Arne Lyngstad (KrF) vil opprettholde statlige driftstilskudd til landslinjene fordi inntak av elever fra hele landet er kostbart, og fordi det er tvilsomt at alle fylkene kan gi de samme spesielle tilbudene.
 
Leder for utdanningskomiteen, Rolf Reikvam (SV), vil ha et opplegg som dekker behovet for landslinjer. Det vil gjøre fylkene i stand til å utvikle tilbud som ikke alltid passer inn i hovedmodellen for videregående opplæring.
 
- De videregående skolene må være pådrivere når det gjelder å utvikle nye tilbud, sier Reikvam og mener det skal møte den økte konkurransen fra private og kommersielle utdanningstilbud. Han forventer at departementet gjennomfører den varslede utredningen i nært samarbeid med fylkeskommunene.