Munnhoggeri om landslinjene

Det er staten som holder liv i de landsdekkende linjene. For 2001 bevilget Stortinget 139 millioner kroner til dem. I budsjettforslaget for 2002 fra Stoltenbergs Ap-regjering ble det foreslått å overføre pengene i skjønnstilskuddet til de fylkene hvor det er skoler med landslinjer.

Da Bondeviks samarbeidsregjering avløste Ap-regjeringa, foreslo heller ikke den direkte statlig støtte til landslinjene. Under regjeringas forhandlinger med Fremskrittspartiet for å få flertall for årets budsjett, fikk partiet innfridd kravet om at staten i alle fall skulle bevilge 90 millioner kroner til landslinjene. Partiet fikk imidlertid mer enn det bad om da finanskomiteen behandlet rammene for årets budsjett. Regjeringspartiene mente det var en forglemmelse at fjorårs beløp på 139 millioner ikke var lagt inn i 2001-budsjettet.

Etter Sorteviks mening var det heller snakk om at pengene kom på plass på grunn av reaksjoner fra berørte skoler og deres støttespiller. Da Frp senere i budsjettforhandlingene inngikk et budsjettforlik med Ap, SV og Sp, ble beløpet kuttet med 30 millioner for at partiene skulle finne dekning for opplegget sitt til studiefinansiering. Opposisjonen instruerte samtidig regjeringen om å prioritere "landslinjer som er særskilt kostnadskrevende eller har nasjonal betydning".

Da Sortevik oppdaget at Utdanningsdepartementet i et brev tidlig i januar i år gikk surr i bindeorda "og" og "eller", og skrev til fylkene at de måtte prioritere "landslinjer som er særskilt kostnadskrevende og har nasjonal betydning", fant Frps utdanningspolitiske talsmann det nødvendig å spørre om statsråden hadde fulgt godt nok med i timen.

Debatten i Stortinget

14. februar i år fikk han saka opp i Stortinget for å få oppklart hvordan statsråden følger opp opposisjonens budsjettvedtak.

Clemet svarte at kuttet på 30 millioner kroner måtte gå ut over studieretningene idrettsfag, musikk, dans og drama, samt allmennfag og idrettslinje fra kommende skoleår. Fra kuttlista listet hun også opp plasser på yrkessjåfør VK II, glattkjøringskurs for yrkessjåfør VK II og tilskudd til Sogn Jord- og Hagebruksskole.
- Dette var den løsningen som var minst ille, forklarte Clemet.

Vidar Bjørnstad (Ap) mente at departementets oppfølging lignet mer på en politisk obstruksjon da det rett etter nyttår meldte at skigymnasene måtte legges ned. Rune J. Skjælaaen (Sp) beskyldte departementet for å ha vært lite konstruktivt i arbeidet med å finne smidige måter å kutte 30 millioner kroner på.

- Vi forutsatte at linjer ikke skulle legges ned, men at man skulle bruke andre måter å finne inntjening på, sa Sp-representanten og nevnte at det kunne gjøres ved å utsette en del investeringer.

Raymond Robertsen (H) beskyldte opposisjonen for å skyve problemet med kutt over på departementet da departementet ble bedt om å gjennomføre kutt uten å si noe om hvordan.