- Fylkeslederne var propp i kommunikasjonen

Flere av talerne under andre dag av Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm problematiserte den dårlige kommunikasjonen mellom ledelsen og vanlige medlemmer under konflikten i fjor. De viste framfor alt til at ledelsen i fjor anbefalte et meklingsresultat etter lønnsforhandlingene som bare fikk snaut 30 prosent oppslutning ved uravstemning.

Selge inn ledelsens opplegg

Blant dem som etterlyste bedre kommunikasjon vertikalt i Utdanningsforbundet, var Reidun Blankholm fra sentralstyret da hun presenterte meldinga over organisasjonens aktivitet de siste tre åra.

Asle Jahren (bildet over) fra Akershus meinte ledelsens manglende evne til å lytte til grasrota måtte få som konsekvens at ledelsen ikke kunne gjenvelges.

- Fylkeslederne har den viktigste oppgaven med å holde den sentrale ledelsen orientert om rådende oppfatninger i organisasjonen. De svikta i denne oppgaven. I stedet tok de på seg oppgaven med å selge inn meklingsresultatet til medlemmene, sa Atle Oanes i sitt innlegg.

At de hadde sett det som en oppgave å selge inn ledelsens opplegg gikk fylkesleder i Troms, Thomas Nordgård, kraftig mot. Fylkesleder Svein Ove Olsen fra Vest-Agder bemerket bare at å legge seg flat i alle mulige stillinger i lengen ble ganske anstrengende.  

Enstemmig

Flere fylkesledere tok til orde for at det var ledelsen som måtte legge til rette for bedre kommunikasjon i organisasjonen.

Ved representantskapsmøtet i juni 2014 fikk sentralledelsen tydelig støtte fra fylkeslederne til meklingsforslaget, selv om flere ga uttrykk for at det ville bli vanskelig. I uravstemningen senere i juni stemte over 70 prosent mot ledelsens anbefalte forslag, og Utdanningsforbundet var i streik. Den varte til begynnelsen av september i fjor.

Sentralstyrets melding ble vedtatt enstemmig, til tross for kommentarene som kom i debatten.