Gjenreis demokratiet i fagforeninga
Utdanningsforbundets landsmøte 2015 er historie. Det er vedtatt at organisasjonen skal styres videre av de samme folkene som fikk tre fjerdedeler av medlemmene mot seg da de våren 2015 anbefalte et totalt uakseptabelt forslag til arbeidstidsordning for lærere.
«Uforklarlig», registrerer vi at folk i og utafor organisasjonen sier om det som skjedde på landsmøtet. «Freidig av dem å stille til gjenvalg, det naturlige ville vært om de hadde trukket seg», er andre oppfatninger vi legger merke til.
Undertegnede er eksledere for Kragerø Lærerlag og Utdanningsforbundet Kragerø og vi slutter oss til utsagnet om freidighet. Men: Valget som skjedde, er ikke uforklarlig. Tvert imot. Det er høyst forklarlig. Landsmøtet besto jo av over 80 prosent delegater fra fylkesnivået, det nivået som tidlig viste stor velvilje til det arbeidstidsforslaget som ledelsen anbefalte.
Den gamle ledelsen ble altså gjenvalgt fordi landsmøtet var altfor topptungt, det var ikke representativt – fordi det i altfor liten grad var rekruttert fra klubber og lokallag, der medlemmenes egentlige meninger finnes.
Gjennom 40 års erfaring hver som tillitsvalgte i Norsk Lærerlag og Utdanningsforbundet har vi registrert at jo nærmere de tillitsvalgte befinner seg organisasjonens ledelse, jo sterkere er deres lojalitet til denne ledelsen, og jo fjernere er de i forhold til medlemmenes oppfatninger. Slik vi ser det, medfører dette et opplagt demokratisk underskudd i organisasjonen, – og det er en forklaring på hvorfor vi fortsatt har den ledelsen vi har i Utdanningsforbundet.
Skal organisasjonen framstå som en demokratisk organisasjon, må det gjøres lovendringer som i det minste sikrer at et flertall av landsmøtedeltakerne rekrutteres fra lokallagsnivået!
