Han vant striden om diskrimineringsutvalg

Rett etterpå vedtok landsmøtet, med stort flertall, og mot Sentralstyrets innstilling, at Utdanningsforbundet skal ha et likestillings- og diskrimineringsutvalg. Det tok Sjøli som en seier.

– Tradisjonelt likestillingsarbeid, som krav om likelønn, er viktig. Men Utdanningsforbundet må innse at kjønnsidentitet og seksuell orientering utgjør stor risiko for diskriminering. Derfor er det viktig at likestillingsarbeidet nå utvides til også å omfatte dette, sier Sjøli, som er på landsmøtet for Pedagogstudentene.

De høye selvmordstalla blant homoseksuell ungdom tar han som uttrykk for at det kan være svært vanskelig å være skeiv, ikke minst når man er ung.

– Homo er det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder, sier Sjøli, som går på lektorprogrammet i historie og samfunnsfag ved NTNU. 

– Hvorfor bør Utdanningsforbundet ha et likestillings- og diskrimineringsutvalg?

– I en så stor organisasjon som Utdanningsforbundet vil det være mange medlemmer som risikerer diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering. Utdanningsforbundet må engasjere seg for å sikre disse medlemmene rettigheter. Samtidig er det svært viktig at de som arbeider i skolen er klar over hvilken viktig samfunnsaktør skolen er på dette området, og handler ut fra det.

– Savna du støtte fra lærere i din egen skoletid?

– Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg dypt deprimert og hadde tunge suicidale tanker. Jeg kan ikke skylde på skolen for det. Men et mer inkluderende miljø hadde hjulpet. 

– Hva bør utvalget arbeide med?

– Diskriminering er ikke alltid noe overlagt. Mennesker kan diskriminere uten å tenke over det. Derfor bør utvalget utfordre organisasjonen. Det bør for eksempel stille utfordrende spørsmål som kan skape erkjennelse av at diskriminering faktisk skjer. Samtidig vil det være viktig å løfte fram de gode eksemplene, sier Sjøli.