På en av de bakerste benkene i landsmøtesalen på Lillestrøm følger Utdanningsforbundets første leder nøye med. Hun var på sitt første landsmøte i Norsk Lærerlag i 1983. Siden har hun møtt trofast. I 2001 ble hun valgt til Utdanningsforbundets aller første leder.
– Etter 30 år som tillitsvalgt er det umulig å la være å engasjere seg. Så selv om jeg har vært seks år ute av boblen, er interessen for sakene der fremdeles, sier Hjetland.
«Det å gå foran og lede og samtidig lytte til grasrota er en vanskelig øvelse. Prøv det den som vil!»
– Prøv det den som vil!
Hun har knapt tid til en kaffepause med Utdanning før hun vil tilbake til salen.
– Utdanningsforbundet er liksom min baby. Ja, Anders sin også da, sier hun og sikter til Folkestad.
– Det har vært mye debatt om fjorårets tariffoppgjør og tilliten både til Utdanningsforbundets ledelse og til KS inne i salen. Ragnhild Lied sa i sin åpningstale at hun la seg flat. Likevel har mange delegater ytret sin misnøye. Ditt eget lokallag i Sogn og Fjordane ville vedta mistillit til KS.
– Jeg kan forstå sinnet og frustrasjonen. Samtidig vet jeg hvor vanskelig og krevende forhandlingsarbeidet om arbeidstid, arbeidsvilkår og lønn er. Et vedtak om mistillit til KS gir ikke et godt grunnlag for forhandlingsklimaet framover. Samtidig har jeg forståelse for at medlemmene opplever KS som en umusikalsk arbeidsgiver som ikke lytter. Tillit mellom partene er det ingen automatikk i. Det er noe en må gjøre seg fortjent til. Jeg tror KS begynner å innse det.
– Utdanningsforbundets ledelse kritiseres for ikke å ha god nok kontakt med grasrota i organisasjonen. Hva mener du om det?
– Slike utbrudd vil komme med jevne mellomrom. Og det er viktig å lytte til dem. Det kan være vanskelig å finne balansen mellom vedtatte visjoner, programmer og verdidokumenter og det som oppleves i personalrommene på skolene, i barnehagen, på høgskolene og på skolekontorene. Det å gå foran og lede og samtidig lytte til grasrota er en vanskelig øvelse. Prøv det den som vil!
«Jeg har stor respekt for det arbeidet Ragnhild Lied og resten av ledelsen i Utdanningsforbundet gjorde både under og etter streiken. De hadde ingen lett oppgave»
«Du skal lytte til de stille i landet»
– Hvordan tror du den nye nyvalgte ledelsen i Utdanningsforbundet vil takle lederrollen?
– Alle tre er valgt enstemmig og uten motkandidater. Det er en solid tillitserklæring. Jeg opplever også at det er mye varme inne i salen. Så jeg tror den nye ledelsen vil takle oppgaven godt, sier Hjetland, som synes debattene på landsmøtet foregår i en god tone.
– Tonen er til tider også svært skarp og kritisk, både inne i salen og i sosiale medier. Det toppet seg under fjorårets tariffoppgjør. Hva tenker du om det?
– Jeg fikk en gang et godt råd: «Du skal lytte til de stille i landet». Det er et råd jeg vil gi videre. For det er gjerne de som er størst i kjeften. som oppfattes som folkets røst. Men slik er det ikke alltid. Ytringene i sosiale medier er ikke summen av hva 166.000 medlemmer mener, påpeker Hjetland.
– Jeg har stor respekt for det arbeidet Ragnhild Lied og resten av ledelsen i Utdanningsforbundet gjorde både under og etter streiken. De hadde ingen lett oppgave. Arbeidet med å gjenopprette tilliten har vært og er krevende. Men når den nyvalgte ledelsen, som også hadde lederansvar under tariffoppgjøret i fjor, nå har fått full tillit fra landsmøtet til å lede organisasjon i en ny periode, må det bety at man har klart å legge den vanskelige striden bak seg og evner å se framover, sier hun.
«I jakten på dybdekompetanse må vi ikke kaste barnet ut med badevannet»
– Barn har behov for trygge voksne
– Hvordan synes du Utdanningsforbundet som organisasjon er kommet ut av fjorårets konflikt?
– Som en selvsikker og stolt fagforening, sier hun.
– En av de sakene som har skapt stort engasjement og mye debatt akkurat nå, er innføringen av nye kompetansekrav for lærere fra 1. august 2015. Hva mener du om uroen og usikkerheten rundt dette?
– Jeg forstår veldig godt uroen og usikkerheten. Denne saken synes jeg er et eksempel på at sosiale medier har fungert godt. Det engasjementet lærerne har vist her, er strålende. Det legger press på både politikere og myndigheter. Regjeringen og Stortinget kan umulig ha sett konsekvensene av det vedtaket de fattet i juni om å gjøre kompetansekravene gjeldende fra august 2015, sier hun.
– Du var medlem i følgegruppa som har evaluert innføringen av nye lærerutdanninger. Dere advarte mot å stille kompetansekrav i kun tre fag, av hensyn til bredden. Hva tenker du nå?
– Jeg tenker at verken departementet eller politikerne kan ha gått grundig inn i vår sluttrapport. For da hadde de neppe fattet den beslutningen. Barn i barnehagen og elever i grunnskolen har behov for trygge voksne. I jakten på dybdekompetanse må vi ikke kaste barnet ut med badevannet, sier hun.
«Alle må snart ha forstått det meningsløse i dette politiske vedtaket. Og ingen kan beskylde Utdanningsforbundet for å være imot kompetanse»
Helga Hjetland om kompetansekravene og 'avskilting av lærere'
– Må ivareta de ulike medlemsgruppene
– I går sa Steffen Handal i et intervju med Utdanningsnytt at han vil legge fram dokumentasjon på at kommuner planlegger å avskilte lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene.
– Jeg mener at dette må bli Steffens Handals første store seier. For det politikerne her har vedtatt, er verken praktikabelt eller hensiktsmessig. Forskriften vil få radikale konsekvenser som ingen ser ut til å ha tatt inn over seg. Handal må si klart ifra: "Dette finner vi oss ikke i". Og så må han legge tyngden til alle Utdanningsforbundets 166.000 medlemmer bak kravet om å få politikerne til å snu. Alle må snart ha forstått det meningsløse i dette politiske vedtaket. Og ingen kan beskylde Utdanningsforbundet for å være imot kompetanse. Her er det snakk om å sikre nok lærere i framtiden og at lærerne blir ivaretatt. Innser ikke politikerne det, kan verdifull kompetanse gå tapt.
– Hvilken sak synes du har vært mest interessant å følge så langt?
– Jeg synes saken «Styring, ledelse og partssamarbeid» var spennende. Den handler om hvordan organisasjonen skal ivareta de ulike medlemsgruppenes interesser. Her synes jeg Øyvind Sørreime i sentralstyret holdt en veldig god innledning. Utdanningsforbundet er en stor organisasjon som tar mål av seg til å ivareta interessene til både lærere, barnehagelærere og andre tilsatte i utdanningssektoren, også de med lederfunksjoner. Det har alltid vært ønskelig for Utdanningsforbundet å ivareta de ulike medlemsgruppene i samme fagforening. De utfordringene dette medfører, synes jeg kom godt fram under behandlingen av denne saken, sier Hjetland.
Hun legger til at hun synes det ble vist en betydelig respekt for de ulike gruppenes interesser under behandlingen av denne saken.
«Man må være fra Stranda og utdannet lærer for å lede Unio»
– Sunnmøringer er gode i motbakker
– Hvordan er det å betrakte landsmøteforhandlingene fra bakerste benk?
– Jeg synes det er gledelig å se at nye generasjoner av tillitsvalgte er tryggere på seg selv enn vi var, da de går på talerstolen for første gang. Det er liksom sånn: «Hei, her er jeg og dette mener jeg.» Av og til hører jeg noe jeg er helt uenig i og da kan jeg riste på hodet, sånn helt usynlig. Jeg har jo egentlig ikke noe med det, men jeg klarer ikke å la være å bry meg likevel, sier hun og ler hjertelig.
– Anders Folkestad gir seg som Unio-leder. Ragnhild Lied tar over hvis hun blir valgt. Er det bra?
– Man må være fra Stranda og utdannet lærer for å lede Unio, sier Hjetland og legger til: – Sunnmøringer er gode i motbakker. De er seige og holder ut. Og motbakker blir det, slår hun fast.
– Hva engasjerer du deg i som pensjonist?
– Jeg sitter i styret i Kirkens arbeidsgiverorganisasjon. Det vervet er interessant nå som kirken skal stå på egne bein fra 2017.
«Egentlig handler det nok om at jeg synes det er viktig å bruke hodet når vi har fått det»
– Pådriver for samfunnsendringer
– Også i kirkelige kretser er det opprør på grasrota. Åpen folkekirke fikk nylig gjennomslag for at homofile kan få gifte seg i kirken.
– Det viser at det nytter å engasjere seg, sier hun.
Hjetland er også nestleder i styret i The European Wergeland Centre. Haldis Holst, tidligere nestleder i Utdanningsforbundet, er styreleder. Senteret jobber med menneskerettigheter og demokratiundervisning. For Hjetland er det meningsfullt å bidra til å omsette Europarådets politikk i praksis.
– Jeg har også lokale verv i Noregs Mållag og sitter i solidaritetsgruppa som deler ut Arthur Svensson-prisen for faglige rettigheter. Det er moro å drive med noe som betyr noe for folk, noe ut over det som handler om meg selv. Gjennom styrevervene kan jeg bidra i samfunnsdebatter og være pådriver for samfunnsendringer, sier hun.
– Hvorfor holder du på med alt dette?
– Kanskje fordi jeg er så dårlig til å strikke? Hun tar en pause: – Egentlig handler det nok om at jeg synes det er viktig å bruke hodet når vi har fått det – til det beste for det samfunnet vi lever i.
Fjellturer
– Du ser sprek ut?
– Jeg er i mye bedre fysisk form nå enn da jeg gikk av for seks år siden. I fjellet klarer jeg å springe fra mange.
– Blir det en fjelltur på deg og Anders Folkestad når han snart går av som Unio-leder?
– Han kommer nok i så fall til å ligge langt foran i løypa, sier Helga og ler.
Interessen for vestlandske fjellturer deler de to tidligere lærerlederne. Også fagforeningsengasjementet. Hjetland mener Folkestad fremdeles er en ung mann som kan brukes til mye, både av departementer og organisasjoner. Dessuten har hun stor tro på at han som henne vil komme i mye bedre form når han går av som topptillitsvalgt.
– Kommer ingen av dere til å trekke dere tilbake og nyte pensjonisttilværelsen?
– Jeg tror ingen av oss klarer det. Vi har brydd oss hele livet.
– Kommer vi til å se deg på landsmøtet om fire år?
– Blir jeg invitert, så kommer jeg.
