Lærere er godt kjent med etiske regler

For tre år siden vedtok landsmøtet i Utdanningsforbundet den profesjonsetiske plattformen.

I dag viser en rundspørring Utdanning har gjort blant sine lesere at:

• 70 prosent har hørt om plattformen
• 50 prosent har gjort seg kjent med innholdet og
• 30 prosent bruker den i sitt daglige virke.

Det er tall som gleder ledelsen i Utdanningsforbundet.

– Jeg er glad og positivt overrasket over tallene. Jeg skulle selvfølgelig ha ønsket at enda flere kjente til den og brukte den, men dette er et langsiktig arbeid som vi driver med. Plattformen skal rotfestes på arbeidsplassen, og det tar tid, sier nestleder Terje Skyvulstad til Utdanning.

– Lytter til andre

Til høsten er det landsmøte igjen, og nå jobber sentralstyret i forbundet med å forberede en sak om opprettelse av et profesjonsetisk råd.

– Det har vi ikke diskutert ferdig ennå. Det kan nok tenkes at det blir enda mer engasjement omkring plattformen dersom vi oppretter et slikt råd.

Det er gode erfaringer med slike råd både fra Sverige og Finland.

– Det er viktig å lytte til hvordan andre oppfatter sine profesjonsetiske råd. Det vil nok landsmøtet også gjøre. Vi ser også på hvordan andre profesjoner og fagforeninger tenker.

– Er det avgjørende for plattformen å ha et slikt råd?

– Uansett hva landsmøtet kommer til er plattformen viktig. Jo bedre det jobbes over tid, jo flinkere blir vi ti å ta den i bruk.

– Lever av troverdighet og integritet

Norske journalister og redaktører har sin egen etiske plattform, Vær Varsom-plakaten. Den består av et sett selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner.

Plakaten ble første gang vedtatt i 1936 og er siden revidert flere ganger i tråd med endringer i bransjen. Revideringen gjøres av Medie-Norges fellesorgan Norsk Presseforbund.

Den utøvende myndigheten er Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er det som behandler klager knyttet til brudd på plakaten.

Leder for Norsk Journalistlag, Thoma Spence, sier til Utdanning at denne selvjustisordningen ble startet av flere grunner.

– Pressen må selv holde orden i eget hus for å unngå at myndighetene skal ty til lovmessige eller andre tiltak for å vokte og gripe inn mot presseetiske overtramp. Det er nemlig slik at pressen må utføre sitt oppdrag slik at den ikke provoserer reaksjoner fra det offentlige.

Og så peker han på at pressen lever av sin troverdighet og integritet.

– Og for å bevare og styrke den må publikum oppfatter oss seriøse. Vi må være åpne ydmyke og ha en institusjon som tar hånd om klager fra publikum på en seriøs måte. Da må vi ha et sett normer og regler som vi kan vurdere journalistisk arbeid opp mot, sier han.

– Viktig å ha med arbeidsgiver

Journalistlederen mener også det er viktig å oppdra samfunnet slik at de ser behovet for en uavhengig og kritisk presse.

– Hvorfor har disse reglene vært en suksess?

– Plakaten står sterke nå enn noen sinne. Hovedgrunnen er at vi har hele mediebransjen med på laget. Alle seriøse deler av medielivet er forpliktet til å ta hensyn til den.

– Hvor viktig er det å ha arbeidsgiver med på dette?

– Det er kritisk og avgjørende. Hvis ikke kan man operere med flere regelsett, hvor bare den ene part er bundet og føler seg forpliktet. Da blir det svekket, sier han.

– Hvorfor er det viktig å ha PFU?

– Det er PFU som er verktøyet. PFU avgjør hva som er innenfor og hva som er utenfor.

– Har norske journalister tillit til PFU?

–Ja, svarer han kontant. Derfor fungerer det. De består av våre beste kvinner og menn.