– Topp og bånn snakker for dårlig sammen

Det ble ikke lagt skjul på at lønnsoppgjøret i fjor var en viktig bakgrunn for dette engasjementet. Da fikk ledelsens anbefalte forslag til meklingsavtale tilslutning fra bare 30 prosent av dem som stemte i uravstemningen. Dette ble forklart med at ledelsen ikke kjente oppfatningene til grasrota godt nok.

– Vi trenger flere debattarenaer, der alle opplever eierskap og ansvar, sa Hege Elisabeth Valås fra sentralstyret i sin innledning til landsmøtesaka om organisasjonsutvikling i Utdanningsforbundet.

– Føle tilhørighet

– Jeg drømmer om en organisasjon der ledelsen veit hva medlemmene mener, og der medlemmene føler tilhørighet, sa Vivian Frøynes Melheim fra Sogn og Fjordane.

Siden ble det sagt igjen og igjen at den vertikale kommunikasjonen måtte bli bedre. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, Steinar Strømsli, understreka at fylkeslederne hadde et stort ansvar for å være talerør inn til den sentrale ledelsen. Dette bør bli bedre, understreka han.

– Samtidig skal fylkesledernes lojalitet alltid gå til nivået under, sa Strømsli.

Styrke tillitsvalgte

Å styrke arbeidsplasstillitsvalgte ble av flere trukket fram som et tiltak for å styrke dialogen mellom organisasjonsnivåene. 

Asle Jahren, Akershus, satte fram forslag om å opprette en komité som skal vurdere valgsystemet. Dette for å få kortere vei mellom arbeidsplasser og det valgte sentralstyret. 

Han trakk også fram at landsmøtet var lite representativt, fordi svært få av delegatene hadde hele arbeidsdagen sin i skolestua eller barnehagen. Det fikk Bjørn Roberg til å kommentere at tre prosent av delegatene var under 36 år, noe som er mye mindre enn andelen yngre medlemmer i organisasjonen.

Både fylkesstyret i Vest-Agder og Nord-Trøndelag ba om utredning av å la sentralstyret i Utdanningsforbundet bestå av en representant for hvert fylke. Argumentet var at det ville bedre dialogen med sentralstyremedlemmene, fordi alle ville ha «sin» representant.