– Ikke utløs adjunkt-skam

– Vi må klare si noe om den framtidige lærerutdanninga uten å utløse utløs adjunkt-skam, sa Signe Norbotten fra Rogaland.

Det var Anne Cathrine Fodstad fra Agder som først tok opp saka. Hun var særlig opptatt av hvordan masterkravet vil gjøre det vanskelig å få kvalifiserte lærere i yrkesfag.

Anita Karlsen fra Nordland peikte på at som rektor er det den gode klasselederen hun er på jakt etter, og ga inntrykk av at koblinga mellom det og master ikke alltid var innlysende.

Alle sakene fra landsmøtet finner du her

Dårlige karakterer

– Jeg er sensor for lærermastere. Og det er mye gråvær. Karakterene ligger i den nedre delen av skalaen, sa Steinar Laberg med arbeidsplass Høgskolen i Hedmark og fylkeslag Innlandet.

Også Anne Greve fra lærerutdanninga ved Oslo Met – storbyuniversitet og fylkeslaget Oslo var skeptisk til om alle burde dras gjennom et masterstudium med de krava dette studiet nå har.

Anita Cirotzki fra Sogn og Fjordane ba om at denne debatten ikke ble ført slik at den ble en brems for å få flere med mastergrad i barnehagen.

Alle understreka at de ville ha lærere med mastergrad, debatten gikk på om det skulle være et mål å få flere.

Støtte til sentralstyret

Flere delegater gikk på talerstolen for å støtte sentralstyrets forslag. Blant dem var leder for Pedagogstudentene, Frank Bræin.

– Pedagogstudentene støtter lærernes kamp mot avskilting av erfarne lærere. Men de aller fleste av de som nå tar lærerutdanning, de blir mastere, sa han.

Else Klungtveit, også fra Pedagogstudentene, fulgte opp med å vise til at søkertallet til lærerutdanninga har økt etter kravet om master for allmennlærere.

Trond Preben Pettersen Uthus fra Trøndelag tok til orde for at prosessen for flere lærere med master ikke måtte reversere, og argumenterte blant anna med lærernes autonomi og behovet for kritisk tilnærming til utdanningsforskning.

– Dessuten, la han til, – forestill dere hvordan Lektorlaget vil utnytte en revers fra Utdanningsforbundet på dette feltet.