Studenter og pensjonister ønsker å være sterkere representert lokalt

Både Pedagogstudentene og Sentralt pensjonistråd ønsker å bli hørt i saker som angår deres medlemsgrupper. Derfor vil de bli invitert til fylkesårsmøtene. Ønskene om sterkere representasjon fikk støtte fra flere fylkeslag, men møtte motbør i sentralstyret.

– Vi mener det er viktig å knytte våre medlemmer lokalt tettere opp mot Utdanningsforbundet. Det betyr noe for studentengasjementet at vi er representert på fylkesårsmøtene. Vi ønsker jo at våre medlemmer skal bli framtidige medlemmer i Utdanningsforbundet. Klarer vi ikke å engasjere studentene i tilstrekkelig grad, kan de komme til å velge konkurrerende organisasjoner, sa nestleder Elise Klungtveit da hun gikk på talerstolen under Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm i dag. Hun snakket om betydningen av å invitere studentene til fylkesårsmøtene.

Unni Hegstad fra Sentralt pensjonistråd snakket om betydningen av at pensjonistene er representanter på fylkesårsmøtene med tale- og forslagrett.

Både studentene og pensjonistene fikk støtte fra delegater fra flere fylkeslag. Men Stine Christensen Holtet fra sentralstyret gikk på talerstolen og sa at sentralstyret ikke støtter forslagene om sterkere representasjon på fylkesårsmøtene med litt ulike begrunnelser.

Alle sakene fra landsmøtet finner du her

Mener økt representasjon kan styrke samarbeidet på tvers

Nordland, Buskerud, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal står sammen om å foreslå at to representanter fra pensjonistrådet, istedenfor en, innkalles til fylkesårsmøtene med tale- og forslagsrett.

Buskerud, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal mener at Pedagogstudentene bør være representert på fylkesårsmøtet med to representanter.

En begrunnelse for det, er at delegater fra disse gruppene skal slippe å møte alene på fylkesårsmøtet og kan dele på saksansvaret. Et annet argument er at endringen vil styrke samarbeidet på tvers i organisasjonen, ikke minst i nye og sammenslåtte regioner.

Men Sentralstyret mener at hvis man ønsker å styrke samarbeidet på tvers blant grupper av medlemmer i organisasjonen, finnes det andre og bedre løsninger.

Studentrepresentasjonen vil variere

Buskerud går lengst i å foreslå styrket studentrepresentasjon. Fylkeslaget foreslår at én fra hvert lokallag fra studentorganisasjonen, inviteres til fylkesårsmøtene.

Et slikt forslag vil føre til variert representasjon.

En fra hvert lokallag, kan i enkelte fylker utgjøre ganske mange representanter fra studentorganisasjonen, mens i andre fylker blir det få studentrepresentanter. Grunnen er at Pedagogstudentene ikke har like stor representasjon over alt.

– Vi har medlemmer på alle lærerutdanningsinstitusjonene, men bare 23 aktive lokallag, forklarer Klungtveit.

Pedagogstudentene har vokst de siste årene og har nå 20.000 medlemmer. Tallet på pensjonistmedlemmer er 38.000.

Holtet forklarte forskjellene

Stine Christensen Holtet sa at pensjonistorganiseringen ikke kan sammenliknes med studentenes.

– Studentene har en egen organisasjon med årlige landsmøter der det blir valgt en leder som representerer studentene, mens Sentralt pensjonistråd er en del av Utdanningsforbundets rådsstruktur, forklarte hun.

Pensjonistrepresentantene blir oppnevnt av sentralstyret etter forslag fra fylkeslagene og pensjonistrådet konstituerer seg selv.

– Pensjonistene har fulle rettigheter som medlemmer – det har ikke studentmedlemmene, sa Holtet.

Pensjonistene kan delta i demokratiske valg i hele organisasjonen og er valgbare som organisasjonstillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet.

Sentralstyret mener i stedet at pensjonistenes representasjon i representantskapet bør styrkes. Derfor foreslår sentralstyret å utvide representasjonen her fra en til to.