Landsmøtet har spikret Utdanningsforbundets politiske dokument for de neste fire årene

Utdanningsforbundets politiske dokument «Vi utdanner Norge» skal være førende for hva organisasjonen skal arbeide for frem mot neste landsmøte i 2023. I dag ble dokumentet ferdig behandlet på landsmøtet etter at en rekke endringer er tatt inn etter debatten. Rundt 250 endringsforslag kom inn.

– Ikke overraskende kom det ekstra mange innspill i saken om lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø, sa leder av redaksjonskomiteen, Gro Hartveit.

Skal være klart før året er omme

Sentralstyret skal nå ferdigstille «Vi utdanner Norge» innen utgangen av 2019 i tråd med landsmøtets behandling av saken.

Innspillene fra landsmøtet ble i stor grad bakt inn i dokumentet av redaksjonskomiteen, men enkelte endringsforslag ble tatt inn i siste liten gjennom en rekke avstemninger og vedtak siste dag på landsmøtet.

Her er noen av endringene som ble tatt inn i aller siste runde:

• Solveig Hals fra Vestfold og Telemark fikk flertall for forslaget om at «Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere firerkravet i matematikk ved opptak til lærerutdanningene og masterkrav til opptak til PPU».
• Kjersti Bendiksen fra Vestfold og Telemark fikk gjennomslag for at «Utdanningsforbundet skal jobbe for at bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen skal gjelde hele dagen, og også gjelde ved fravær». Det var tilføyelsen om at normene også skal gjelde ved fravær som ble tatt inn gjennom forslaget fra Bendiksen.
• Ståle Pedersen Bonsaksen fra Trøndelag fikk flertall for å ta inn at «Utdanningsforbundet skal arbeide mot innføringen av en nasjonal karakterbasert inntaksordning i videregående».
• Om yrkesfaglæreres lønns- og arbeidsvilkår ble det lagt til en setning om at «jobbsikkerheten må bedres gjennom større langsiktighet i dimensjoneringen av opplæringstilbudet på yrkesfag». «Dette er en veldig viktig sak for yrkesfaglærerne», sa forslagsstiller Ole Edvard Antonsen.
• Jorunn Folkvord fra Oslo fikk gjennom at «Utdanningsforbundet må jobbe for endringer i folketrygden hvor levealdersjustering fjernes, og hvor løpende pensjoner ikke underreguleres».
• Ellen Elisabeth Brekke fra Oslo fikk gjennomslag for at Utdanningsforbundet ikke bare skal arbeide for at sentrale myndigheter og arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp volds- og trusselhendelser, men at de skal «intensivere arbeidet» med dette.
• Morten Røgeberg Cowles fra Vestfold og Telemark fikk gjennomslag for å ta inn at «Utdanningsforbundet skal jobbe for at barnehagelærerne får et sentralt og forutsigbart garantilønnssystem som sikrer uttelling for videreutdanning».
• Stine Hjerpbakk fra Trøndelag hadde følgende forslag til formulering som fikk flertall: «Sikring av kvalifiserte lærere til alle elever kan ikke løses gjennom lokal lønnspolitikk. Det må stilles strengere krav til kommuner som ikke klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Lønn er viktig for å sikre rekruttering til yrket, men dette skal gjøres gjennom kollektive avtaler og omfatte alle.»
• Ina Enoksen fra Møre og Romsdal fikk gjennomslag for at forbundet skal jobbe for at elever i voksenopplæringen må få rett til kontaktlærer og stedlig rådgivertjeneste. Kun kontaktlærer var nevnt i den opprinnelige innstillingen.