Lærerprofesjonens etiske råd ønsker seg mer tid

– Dersom landsmøtet i Utdanningsforbundet vedtar å videreføre rådet, anbefaler vi at mer tid settes av til arbeidet. Da kan vi lettere nå ut til profesjonen og offentligheten, sier leder Hilde Wågsås Afdal.

Sentralstyret i Utdanningsforbundet anbefaler at Lærerprofesjonens etiske råd videreføres. Saken skal opp på landsmøtet til Utdanningsforbundet i november.

Lærerprofesjonens etiske råd ble opprettet etter et vedtak på landsmøtet i 2015 og oppnevnt i 2016.

Da rådet ble evaluert i 2018, kom det fram at rådet ikke har vært synlig nok i profesjonen og ikke bidratt aktivt nok i offentligheten. Samtidig skriver forskerne bak evalueringen at gitt rådets relativt korte eksistens og omfattende mandat, er det kanskje ikke annet å vente.

– Vi som er medlemmer i rådet, har andre jobber og ingen spesifikk tid satt av til rådsarbeidet. Vi har derfor i hovedsak behandlet innkomne saker og har i mindre grad kunnet initiere arrangementer og debatter i profesjonen og i det offentlige rom, sier rådets leder Hilde Wågsås Afdal og legger til:

– Hadde vi fått mer tid, kunne vi for eksempel tenkt oss å arrangere temadager og lage flere artikkelsamlinger som den vi har laget om ytringsfrihet, sier hun.

Høyt ambisjonsnivå

– Hva synes du om anbefalingen fra sentralstyret om å videreføre rådet?

– Vi som er medlemmer i Lærerprofesjonens etiske råd, er selvsagt glade for at Utdanningsforbundets sentralstyre går inn for å videreføre rådet. Samtidig har vi gitt noen anbefalinger til Utdanningsforbundet om veien videre, sier hun.

En av anbefalingene er at det settes av mer tid til rådsarbeidet. Bakgrunnen er blant annet kritikken av at rådet har vært for lite synlig i profesjonen og i offentligheten.

– Med det ambisjonsnivået man har lagt seg på i mandatet, har rådsarbeidet blitt både omfattende og tidkrevende. Derfor bør Utdanningsforbundet vurdere om det bør settes av spesifikk tid til arbeidet. På hvilken måte det skal skje, har vi ikke tatt stilling til, sier Afdal.

På hjemmesiden til Lærerprofesjonens etiske råd ligger det ni artikler, uttalelser og kommentarer som rådet har publisert siden oppstarten i 2017. To uttalelser er lagt ut i 2018 og to i 2019.

Laget artikkelsamling om ytringsfrihet

– Rådet har ikke avgitt så mange skriftlige uttalelser?

– Kun i større prinsipielle saker har vi laget skriftlige uttalelser fra et samlet råd. I enkeltsaker kan personvernhensyn føre til at resultatet av rådets behandling ikke publiseres. Totalt har rådet behandlet litt over 30 saker siden etableringen.

I tillegg har flere rådsmedlemmer fått publisert kronikker i media. Rådet har også laget en film i forbindelse med utkastet til Generell del av læreplanen og stilt opp på ulike arrangementer under Arendalsuka.

I det siste har rådet fått henvendelser om etiske utfordringer knyttet til «prøvesamvær» i barnehage og skole i forbindelse med nyansettelser. I den forbindelse er pedagoger, ledere og barn intervjuet av rådet for å innhente bred informasjon. I tillegg er Elevorganisasjonen kontaktet. En uttalelse knyttet til «prøvesamvær» vil snart komme.

– I år har rådet publisert en artikkelsamling om ytringsfrihet. Hva er grunnen?

– Malkenes-saken og Sandefjord-saken er to viktige grunner til at vi laget artikkelsamlingen «Ytringsfrihet i pedagogiske kontekster». Begge sakene bringer opp spørsmålet om læreres rett til å ytre seg om kritikkverdige forhold. Vi ønsker at artikkelsamlingen skal brukes som diskusjonsgrunnlag når det skal tas stilling til lignende saker lokalt i skoler og barnehager, sier Afdal.

Åtte forfattere bidrar til artikkelsamlingen, som er publisert på rådets nettside. Blant dem er lærer Marius Andersen, kjent fra Sandefjord-saken, lærer Simon Malkenes, barnehagelærer Birgitte Fjørtoft og jurist og Anine Kierulf.

Vil ha de andre lærerorganisasjonene med

– Foreløpig er det kun Utdanningsforbundet som står bak rådet. Hva med de andre lærerorganisasjonene?

– Rådet tok initiativ til et møte med Skolelederforbundet, Lektorlaget og Skolenes landsforbund om hvordan profesjonsetikken kan videreutvikles på tvers av lærerorganisasjonene. Men så langt har vi ikke fått med oss de andre organisasjonene, sier Afdal, noe rådet mener hadde gitt arbeidet med profesjonsetikk ytterligere legitimitet både i profesjonen og i det offentlige rom.

– Det har vært en debatt om navnet på rådet. Blant annet har det blitt foreslått å bytte navn til Utdanningsforbundets etiske råd. Hva tenker du om det?

– Det å kalle det Utdanningsforbundets etiske råd, mener jeg vil være uheldig. Da knytter man sammen etikk og politikk på en uheldig måte. Et etisk råd bør kunne stå fritt i sine vurderinger. Pressens faglige utvalg er et eksempel på hvorfor et slikt råd bør være frittstående, sier Afdal og legger til:

I inneværende rådsperiode har Utdanningsforbundet tatt en tilbaketrukket rolle knyttet til innholdet av rådets arbeid, men vært støttende når det gjelder infrastruktur og organisering. Det har rådsmedlemmene opplevd som en svært god organisatorisk form. Hvis rådet blir for tett knyttet til Utdanningsforbundet, vil det være overflødig. Det pågår mye godt arbeid rettet mot profesjonsetikk i organisasjonen allerede.

Har møtt kritikk

To av Utdanningsforbundets fylkeslag, Rogaland og Hordaland, vedtok på sine årsmøter at de ønsker å legge ned rådet. Tormod Korpås i sentralstyret tar til orde for at etikken heller bør utvikles av profesjonen på arbeidsplassen.

– Hva er din kommentar til det?

– Jeg mener, i likhet med forskerne som evaluerte rådets arbeid, at det er nyttig og viktig av og til å løfte noen problemstillinger ut av den enkelte arbeidsplass og drøfte dem på et mer overordnet plan. I etisk utfordrende saker kan det være behov for spesialkompetanse, med noe avstand til saken, for å belyse og analysere komplekse saker, sier Afdal og legger til:

– Det viser seg også at mange etiske problemstillinger kan ha stor interesse for flere i profesjonen. Dessuten har de andre nordiske landenes lærerorganisasjoner hatt lignende etiske råd i mange år allerede. Andre profesjonsorganisasjoner har dessuten sine etiske råd. Det viser etter min mening at det er behov for etiske råd som kan løfte etiske dilemmaer og problemstillinger og avgi uttalelser.

– Er det noen temaer du gjerne skulle løftet?

– Det er kommet opp en rekke problemstillinger knyttet til læreres og elevers bruk av digitale verktøy som vi gjerne skulle hatt mer tid til å sette oss inn i, drøfte og initiere aktiviteter knyttet til, sier hun.