Debatt: Landsmøtets innflytelse må ikke devalueres gjennom «Vi utdanner Norge»

Hvis jeg har forstått sentralstyrets behandling av landsmøtesaken «Vi utdanner Norge» riktig, blir det foreslått at dokumentet blir en ren prosatekst uten handlingspunkter. Jeg er bekymret for at bestillingene, som vanligvis kommer gjennom en del av landsmøtevedtakene i saken, derved får mindre styrke. Jeg ser en fare for at saker grunnplanet har fremmet, ikke blir like utvetydige marsjordrer til organisasjonen som tidligere.

Når sentralstyret skal lage sine strategiske handlingsplaner med utgangspunkt i «Vi utdanner Norge», kan sentralstyret med utgangspunkt i ren prosatekst, i stor grad velge hvilke formuleringer som skal gjøres om til punkter i planene. Dette i motsetning til et «Vi utdanner Norge» med handlingspunkter som sentralstyret ikke kan styre utenom. Omformulering av prosatekst til punkter i en handlingsplan er også en risikofaktor når det gjelder nøyaktig betydning av bestillingen fra landsmøtet.

Utdanningsforbundet Akershus har for eksempel enstemmig vedtatt at Utdanningsforbundet skal jobbe for at 1. trinn skal være et tilbud på seksåringenes premisser, en myk overgang fra barnehage til skole der en har fokus på det beste fra barnehage og skole.

Dette er en klar bestilling til handling fra organisasjonen de neste fire årene, som vi ønsker å få landsmøtet med på. Denne bestillingen burde i så fall komme klart til uttrykk i handlingspunkter som sentralstyret kan flytte rett over i sine handlingsplaner. Det oppleves ikke riktig om denne bestillingen forsvinner inn i en prosatekst.

Jeg er usikker på om vi hadde fått like gode resultater av saker nedenfra i organisasjonen om de ikke hadde vært formulert som handlingspunkter av landsmøtet i 2015. Eksempler på tydelig formulerte bestillinger til organisasjonen fra landsmøtet har vært:

• jobbe for nasjonale bestemmelser som tallfester antall barn/elever per lærer i barnehage og skole
• synliggjøre hvorfor resultater fra kartlegginger og tester har begrenset verdi som mål på kvalitet i utdanning. Tester og kartlegginger er arbeidsverktøy for pedagoger og må ikke brukes til rangering og konkurranse.
• utrede hvor forhandlingsansvaret for lærere bør ligge for å sikre nasjonale standarder for lønns- og arbeidsvilkår som er nødvendig for et likeverdig utdanningstilbud for barn, unge og voksne. Resultatet av utredningen legges frem for representantskapet.
• umiddelbart sette i gang tiltak som videreutvikler oss til å bli et naturlig valg for ledere, med utgangspunkt i utredningsarbeid og tiltak som er gjort i landsmøteperioden 2012–2015. Organisasjonen må ha fokus på de etiske, økonomiske og faglige dilemmaer som ledere møter i sin hverdag.

Hadde vi vært der vi er i dag uten disse tydelige handlingspunktene?

Noen tilsvarende bestillinger er innbakt i prosateksten i forslaget til ny utgave av «Vi utdanner Norge», f.eks.:

• Utdanningsforbundet skal arbeide videre for å styrke rådgivningstjenesten.
• Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet, at fagtilbudet er bredt og holder høy kvalitet
• Utdanningsforbundet vil arbeide for nasjonale bestemmelser for antall elever per lærer i videregående opplæring og for at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for videregående opplæring.
• Utdanningsforbundet skal arbeide for en evaluering av levealdersjusteringen.
• Samtidig er det viktig at Utdanningsforbundet arbeider for en bedre tidligpensjonsordning.

Disse bestillingene bør etter min mening direkte inn i sentralstyrets handlingsplaner de neste fire årene, om de vedtas på landsmøtet, og da burde de komme til uttrykk som egne handlingspunkter i «Vi utdanner Norge».

For meg er det ikke likegyldig om det i prosatekst står «Derfor krever Utdanningsforbundet at kompetansekravene med tilbakevirkende kraft som ble innført i 2015, reverseres.», eller om det er et handlingspunkt som lyder: «Utdanningsforbundet må jobbe videre for å få omgjort Stortingets vedtak om å gi tilbakevirkende kraft for kompetansekravene for lærere».

Landsmøtet må kunne gjøre vedtak som instruerer organisasjonen innenfor de politiske feltene, og dette kan gjøres gjennom handlingspunkter i «Vi utdanner Norge». Pr. i dag ser jeg ingen annen sak i forslag til saksliste der dette kan gjøres. Uten denne muligheten til å komme med klare bestillinger, kan det skje en uheldig forskyvning av makt fra landsmøtet til sentralstyret og representantskapet.

Medlemmer i klubber og lokallagsårsmøter vil gjerne «tallfeste og tidfeste». Det skal vi i Utdanningsforbundet være stolte av. Det vil være å vise klubber og lokallagsårsmøter respekt om tydelige bestillinger fra dem også kommer tydelig fram i landsmøtevedtak.