Mange forslag til landsmøtet kommer fra grasrota
8200 medlemmer har kommet med innspill til det dokumentet Utdanningsforbundets landsmøte skal vedta for politikken de neste fire åra.
NB! Saken er oppdatert 5.11 til at 8200 medlemmer har kommet med innspill. Red.
– I tillegg har vi fått 500 innspill fra fylkeslag og lokallag, sa nestleder Terje Skyvulstad da han sammen med nestleder Hege Valås presenterte dokumentet «Vi utdanner Norge», som er navnet på sentralstyrets forslag til dokument.
Utdanningsforbundets landsmøte varer til torsdag. Flere saker skal diskuteres og avgjøres, blant annet om kontingenten skal reduseres, om lærerne fortsatt skal ha et profesjonsetisk råd, og så er det den store saken Vi utdanner Norge, som skal stake ut retningen Utdanningsforbundet skal arbeide den neste perioden.
Alle sakene fra landsmøtet finner du her
– Kjenner dere igjen viktige samtaler i dokumentforslaget? spurte Skyvulstad spent.
Begge var stolte over at så mange hadde vært involvert. Men de vil gå videre:
– Den strategiske planen som vi lager fra år til år, den har tidligere sentralstyret laga sjøl. Nå vil vi forankre dette bedre i organisasjonsdemokratiet ved å ta det opp i representantskapet. Det vil bidra til en større fordeling av makt i organisasjonen, og det er ikke prøvd før, sa Terje Skyvulstad.
Uenige
De to nestlederne trakk fram at det alltid ville være ulike syn i en stor organisasjon, og eksemplifiserte det:
– Barnehageeiere pålegger barnehagelærerne å jobbe med kvikkfiks-program. Slikt er noe herk, finito! sa hun.
– Som spesialpedagog har jeg ingenting imot å jobbe med program jeg ikke har laga sjøl, jeg hadde ikke klart meg uten, sa han, men la til:
Trass slik uenighet var de enige i at vi trenger lærerautonomien, før Skyvulstad problematiserte hva slags lederrolle det krever.
– Der er vi for utydelige. Vi er mer opptatt av lærernes metodefrihet enn hva som kommer ut av den, sa han før han understreka at vi trenger god og dedikert ledelse.
Forskning
Hege Valås gikk videre med å understreke at lærere i barnehage og skole trenger forskning for å kunne gjøre jobben.
– Men vi trenger også å være kritiske til forskning. Kommer det godt nok fram i vår politikk? spurte hun, før landsmøtedelegatene starta debatten om politikken deneste fire åra.