Skoleledere mener begrepet «pedagogisk forsvarlig» ikke er tydelig nok

58 prosent av skolelederne finner uttrykket «pedagogisk forsvarlig» i opplæringsloven i mindre eller ingen grad tydelig nok til anvendelse i praksis. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjort på oppdrag for Utdanningsforbundet.

• Fra undersøkelsen: Mange lærere mener klassene er for store

38 prosent av skolelederne svarer at begrepet i stor eller noen grad er tydelig nok. Det er spesielt blant lederne på skoler som har flere permanente klasser med mer enn 28 elever på skolen at lederne ikke finner uttrykket tydelig nok og anvendelig i praksis. 69 prosent av disse svarer at de i mindre eller ingen grad finner uttrykket tydelig nok.

Dette bekymrer leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Og det burde i hvert fall bekymre norske myndigheter. Når man bruker et begrep i lovverket som ikke er tydelig for dem som skal håndheve det, så er det et stort problem, sier Handal til Utdanning.

– Ullent og vanskelig

Ifølge Handal kan dette føre til at elever havner i situasjoner som ikke er pedagogisk forsvarlige.

– Og dermed kan man endre opp med enda større forskjeller mellom elevene, sier han.

Han mener at Skole-Norge mangler tydeligere kvalitetskriterier som skal sikre kvaliteten i skolen.

– Er dette noe foreldrene skal være bekymret for?

– Det er vanskelig å svare på, all den tid vi ikke vet hva rektorene legger i uttrykket «pedagogisk forsvarlig». Men det er all grunn for myndighetene å være bekymret, sier Handal.

Leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, kaller begrepet «pedagogisk forsvarlig» ullent og vanskelig.

– I en ideell verden kunne nok dette fungere greit nok, men vi lever ikke i en ideell verden. «Pedagogisk forsvarlig» er et ullent og vanskelig begrep, så at 6 av 10 ikke synes det er tydelig og anvendelig, overrasker meg ikke, sier Hvidsten Dahl til Utdanning.

– Hvorfor?

– Skolen er prisgitt den økonomien og de ressursene de får fra kommunene – og kommunene igjen er prisgitt vurderingene fra politikerne. Det er vanskelig å fange opp alle hensyn i tildelingen til skolene. I noen kommuner er klassene ikke større enn man klarer å håndtere, men andre steder er det så mange elever at skolen vanskelig kan gi et forsvarlig tilbud, sier hun.

– Ønsker ikke uro i foreldregruppa

Dahl peker på at det kan dukke opp situasjoner i elevgruppen som gjør at forsvarlighetsbegrepet plutselig utfordres.

– Det kan skje fort, for eksempel ved at det kommer to elever til inn i en klasse med stort behov for oppfølging.

– Hva betyr dette i praksis for norsk skole?

– Mange lærere har store grupper som de skal gi et godt og forsvarlig tilbud til. Dersom ressursene og tiden ikke strekker til, blir ikke tilbudet forsvarlig.

– Er dette noe foreldrene skal være bekymret for?

– Jeg ønsker ikke å bygge opp en uro i foreldregruppa. Det hjelper verken skolen eller elevene. Vi står jo overfor et stortingsvalg, så nå kan foreldrene prøve å finne ut hva slags politikere som støtter det vi synes er viktig. Det er viktig at foreldrene ikke motarbeider skolen, men benytter seg av rådsorganene når de skal si ifra, sier Dahl.

Hun sier videre at det er opp til leder- og lærerorganisasjonene å presse på både lokalt og nasjonalt slik at skolene får de ressursene de trenger for å gi en forsvarlig undervisning.

KD: – Bedre at skjønnet utøves lokalt

Statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet har forståelse for at det kan være vanskelig å vurdere hva som er pedagogisk forsvarlig i hvert enkelt tilfelle, og at skoleledere opplever dette som krevende.

– Men det er langt bedre at dette skjønnet utøves av en skoleleder som kjenner sin skole, sine lærere og sine elever, enn av sentrale myndigheter uten denne kunnskapen, skriver han i en e-post til Utdanning.