Rektor leste høyt for elev under nasjonal leseprøve

– Jeg tenkte så fælt på eleven under prøven, og måtte inn og se hvordan det gikk flere ganger under prøvetida. Og det gikk jo ikke, sier rektor til Utdanning.

Prøven gikk ut på at elevene skulle lese fem relativt sett lange tekster og så svare på spørsmål fra innholdet. Rektor var alt på forhånd ganske sikker på at det ville denne eleven, som har dysleksi, ikke klare.

Jeg gjorde dette utelukkende for at barnet ikke skulle bli påtvunget et unødvendig nederlag

– Og som jeg hadde frykta, så satt barnet der under prøven og fikk ikke til noe som helst. Hele situasjonen var bare meningsløs og trist. Derfor leste jeg en av tekstene høyt. Da klarte eleven i det minste noe. Elevene svarer på prøven ved å velge svaralternativer på data, så jeg kunne bare håpe at flaksen ville gi akkurat denne eleven noen rette svar i tillegg til dem jeg hjalp til med, sier hun.

Unødvendig nederlag

– Hadde det vært flaut for skolen om eleven ikke hadde fått hjelp og dermed trukket resultatstatistikken ned?

– Nei. Jeg gjorde dette utelukkende for at barnet ikke skulle bli påtvunget et unødvendig nederlag. Også med hjelp presterte eleven i laveste kategori. Verken med eller uten hjelp ville prøveresultatene fortalt oss noe som vi ikke visste fra før, sier rektor

Dette barnet hadde prøven i samme rom som resten av klassen. Rektor sier hun ikke la merke til at de andre elevene reagerte på at rektor leste for akkurat denne eleven, og det har ikke vært tatt opp i ettertid.

Noen trenger mer hjelp

– Jeg tror at elever generelt både forstår og aksepterer at noen trenger mer hjelp enn andre, sier hun.

– Fikk eleven utvida tid til å ta prøven?

– Eleven fikk tilbud om en halv time ekstra, som regelverket åpner for, og tilbud om pause midt i. Den ekstra tida skulle kunne tast ut på elevens egne premisser.

For noen barn er mer tid et godt tilbud som øker mestringsfølelsen. For andre betyr det at de må sitte i nederlaget i to timer i stedet for halvannen, sier rektor

Greit med matte

Eleven deltok også på nasjonale prøver i matematikk. Her fikk barnet lest oppgaven høyt for seg.

– Det hadde jeg ingen kvaler med, sier rektor

– Barnets problemer er av en slik art at eleven kan fungere i en matteprøve. Prøveresultatene i matematikk var også i laveste kategori. Og det er helt greit. Barnet mestra prøvesituasjonen og var svært fornøyd meg seg sjøl både under og etter prøven. Derfor var det ingen grunn til å hjelpe. Sjøl med resultat på et lavt nivå var ikke prøven noe nederlag, sier hun.

– Burde barnet vært fritatt for nasjonal leseprøve?

– Fritak krever at eleven har fått rett til spesialundervisning, og at det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen. Sjøl om disse krava er oppfylt er det i siste instans foreldra som bestemmer om barnet skal delta eller ikke. Generelt sett har vi inntrykk av at mange foreldre vil at barna skal delta på prøvene, sjøl om de kunne fått fritak, sier rektor.

Offentlig debatt

Etter det Utdanningsnytt forstår, var ikke vedtaket om rett til spesialpedagogikk for dette barnet ferdig utarbeida da prøven ble holdt, men det var klart at det ville komme.

– Jeg synes vi bør ta en offentlig debatt om dette, avslutter rektoren.

– Hvor store nederlag og belastninger skal vi legge på barn for å få det vi tror er de mest korrekte statistikkene? Jeg klarte i hvert fall ikke å sitte rolig mens denne eleven sleit, avslutter rektor.

Satte hensynet til eleven først

– Denne rektoren brukte sitt profesjonelle skjønn som lærer og leder, og lot hensynet til eleven gå foran hensynet til myndighetene og eventuelt foreldra, sier Tormod Korpås, rektor og medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre.

– Det er uheldig når hensynet til enkelteleven settes opp mot hensynet til styresmakter og foresatte, sier han.

Mot regelverket

– Å lese høyt for en elev under en prøve i lesing er et klart brudd på regelverket,  sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Marthe Akselsen.

– Det er mange måter å legge til rette for elever under nasjonale prøver. Men regelverket sier klart at tilrettelegginga ikke må gå ut over det prøven skal måle, sier hun til utdanningsnytt.no

Samtidig sier Akselsen at det ikke er vanskelig å forstå en rektor som vil hjelpe et barn i en vond situasjon.

– Men vi har all grunn til å tro at dette er et engangsfenomen. Derfor har det ingenting å si for statistikkene og den generelle informasjonen leseprøvene skal gi, sier hun, og fortsetter:

– En undersøkelse fra 2013 konkluderte med at rektorene var vel kjent med fritaksreglene for nasjonale prøver og utøvde dem med et godt skjønn, avslutter Marthe Akselsen.