Lofot-rektor frykter at 8 av 10 skoler legges ned i kommunen
Kun de største skolene vil kunne overleve i framtiden, mener rektor ved Svolvær skole, Kari-Inge Borgen. Han frykter at 8 av 10 skoler i Vågan kommune i Lofoten legges ned.
Overfor NRK peker han på at færre søker lærerutdanning, samtidig som kravene til kompetanse hos lærere som skal undervise i grunnskolen øker. Mens det er en vekst på 2,7 prosent søkere til høyere utdanning, er det færre som vil bli grunnskolelærere.
Borgen sier han er bekymret for det han kaller ei massiv sentralisering som vil føre til at de små skolene ikke har mange nok stillinger til å dekke opp kravet om kompetente lærere.
– Framtidens skoler må ha minst 400-500 elever for å kunne ansette mange nok lærere, sier Borgen.
– En grunnskolelærer slik vi har dem i dag, kan alene undervise i flere fag enn de nye mastergradslærerne som starter utdanninga denne høsten. Det betyr at når den tradisjonelle grunnskolelæreren pensjoneres, må denne personen erstattes av to til tre lærere. Konsekvensen er dramatisk, men det er ingen som snakker om det, sier Borgen.
Borgen er en del av rektornettverket i lofotkommunen. Nettverket har regnet på konsekvensene og sett på undervisningskompetansen til de som nå søker seg til skolen. For at kollegiet skal ha bred nok formell utdanning, må størrelsen på skolen økes. Alternativet er at lærerne må pendle mellom skolene.
I dag er det 10 grunnskoler i Vågan kommune. Svolvær skole risikerer ikke nedleggelse med sine 560 elever, men trolig vil 8 av skolene trues av nedleggelse.
– Dette er ikke noe som angår bare oss i Nord-Norge. På landsbasis er det bare 30 prosent av skolen som har mange nok elever til å kunne forsvare full drift med kompetent personale. Dermed må det enten gjøres noe med skolestrukturen eller så må flertallet av skolene drives på dispensasjon. Og det var vel ikke meningen, sier han.
Utdanningsforbundet i Nordland deler bekymringene.
– Vi må ha lærere på dispensasjon, og det er jo ikke helt sunt det heller, vi kommer til å ha et våkent øye på dette og følge nøye med på utviklinga videre, sier lærerleder Gerd-Inger Simonsen.
Regnestykket fra rektorene stiller Margunn Ebbesen (H) seg uforstående til.
– Ja, man må ha lærere med den rette fagkombinasjonen, og det er ingenting i overgangen til femårig master som tilsier noe annet, det er kun kompetansekravene som spiller inn, sier Ebbesen til NRK.
Hun sier at man vil kunne undervise i alle fag, bortsett fra matematikk, norsk og engelsk, så lenge man har pedagogisk utdanning.
– Slik er det i dag, og slik vil det være fremover. I matematikk, norsk og engelsk vil man måtte ha 30 studiepoeng for å undervise i barneskolen eller det dobbelte for ungdomsskolen.