– Stadig flere bedrifter belønner lydige undersåtter, og straffer de som har motforestillinger, sier Jan Olav Brekke i Lederne i en pressemelding.

Det blåser en streng, kald vind over norsk arbeidsliv. I den nye utgaven av Norsk Ledelsesbarometer fra organisasjonen Lederne trekkes parallellen både til kontrollsystemene i Sovjet-statene og til 1984, George Orwells dystopiske roman om storebrorsamfunnet. 

 – Våre funn er dyster lesing for alle som setter pris på åpne dører, samarbeid og medbestemmelse i arbeidslivet. Hele 67 prosent av tillitsvalgte i norske selskaper svarer at arbeidslivet har blitt mer autoritært de siste årene, sier forbundsleder i organisasjonen Lederne, Jan Olav Brekke.  

Kontroll og overvåking  

Norsk Ledelsesbarometer gjennomføres av De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte for Lederne. Om lag 2500 mellomledere og tillitsvalgte har svart på årets undersøkelse. 

Forsker Bitten Nordrik er en av forfatterne av årets ledelsesbarometer. For å forklare den autoritære trenden retter hun pekefingeren mot en relativt nytt, importert fenomen i norsk arbeidsliv: Hard HR-ledelse. HR står for human resources, eller menneskelige ressurser. Metodikken har kommet til Norge via store amerikanske konsulentselskaper. Virksomheter som Statoil og Posten Norge har vært tidlig ute med å gå over til hard HR-ledelse, og systemene deres har deretter blitt kopiert av mindre bedrifter som ønsker å fremstå som moderne. 

Resignasjon tolkes som lojalitet  

– Vi liker å hevde at Norge har det mest demokratiske arbeidsliv i verden, men også her til lands ser vi at det er vanskelig å få til en systemdebatt. Til og med tillitsvalgte kvier seg for å stå fram med kritikk, og kritikk som fremmes anonymt blir avvist som enkelttilfeller. Det er rett og slett ingen vilje til å ta en reell diskusjon om systemene og alternativer, og dermed blir trendene stående. Ikke bare som en slags beste praksis, men også eneste praksis, sier Nordrik. 

Hun mener at vi som mennesker kanskje aldri har vært så målt som vi er i dag. – Ikke bare skal arbeidsmål måles, men også holdninger og adferd. Arbeidsgiver kontrollerer ikke bare hva arbeidstakerne skal gjøre, men også hvordan de skal tenke og te seg. Alt skal standardiseres og strømlinjeformes, og mellomledere forteller at det ofte går på bekostning av sunn fornuft og personlig initiativ. Det skaper resignasjon blant arbeidstakere og ledere på lavere nivåer. Som en tillitsvalgt fortalte meg: Denne resignasjonen tolker ledelsen som lojalitet, forteller Nordrik. 

Kan bryte loven  

Advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap i Oslo, Jon Wessel-Aas, påpeker at autoritære sjefer fort kan komme på kant med den norske arbeidsmiljøloven. 

– Økt kontroll og registrering av opplysninger om arbeidstakere kan fort komme på kant med deres personvern. Dette gjelder særlig der hvor innhentingen av opplysninger skjer automatisert eller via andre enn den ansatte selv, og der hvor profiler dannes på grunnlag av dårlig kvalitetssikret informasjon som den ansatte ikke har mulighet til å imøtegå, sier Wessel-Aas, som også er en av forfatterne bak årets ledelsesbarometer. 

Kveler kreativitet og selvstendighet  

Jan Olav Brekke advarer norske ledere mot å ta kontrolliveren for langt. Han mener arbeidsgivere med lav toleranse for avvik risikerer å stagnere, fordi ansattes frykt for å bli stemplet som illojale kveler kreativitet, motforestillinger og selvstendighet. 

– De sjefene som stilner kritiske røster, ender etter hvert opp med masse ja-mennesker. Slike organisasjoner blir fort byråkratiske og lite handlekraftige, fordi ingen tør ta beslutninger av frykt for å bli straffet. Organisasjoner fylt med ja-mennesker mister ofte evnen til å se skjær i sjøen, noe som kan føre til skadelige situasjoner. Vi kan for eksempel fort ende opp med flere korrupsjonssaker som vi har sett i noen store selskaper de siste årene, fordi ingen tør si ifra om at noe er galt, sier forbundslederen.