Raymond Johansen vil lytte til dem som har skoene på

Fra sitt romslige kontor i Oslo rådhus har byrådsleder Raymond Johansen praktfull utsikt utover Oslo havn. Side om side ligger stilige gamle seilskuter klare til å ta med seg turister ut på tokt.

– Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle sitte her på balkongen av og til, sier Johansen. – Men det har jeg så langt ikke hatt tid til, erkjenner han.

Utdanning har oppsøkt byrådslederen for å finne ut av hvordan han har tenkt å følge opp sin ambisjon om å utvikle en ny måte å lede de ulike etatene på.

– Jeg er veldig nøye med å kalle det tillitsbasert styring og ledelse. For vi skal jo ikke la være å styre. Vi skal gi de ansatte større faglig handlingsrom. Bakgrunnen for det, er erkjennelsen av at kommunen har topp kompetente medarbeidere – ikke minst lærere og barnehagelærere – som sitter med mye faglig kunnskap, sier Johansen. Han ordner kaffe og så fortsetter han:

– Hvis man bygger opp systemer basert på veldig mye kontroll, så har man en oppfatning av at man selv sitter og forvalter den detaljerte sannheten om den beste måten å gjøre ting på. Den sannheten tror jeg ikke vi har. Derfor skal vi lytte til dem som har skoene på. Hvis de får brukt sin kunnskap og kreativitet, de får færre mål og mindre byråkrati, da får barnehagelærere og lærere mer tid til barna.

Vil velge verktøy selv

– Under valgkampen ble jeg familiær med TRAS som brukes i barnehagen. Det var byrådssekretær Halvard Hølleland som lærte meg om det. Først skjønte jeg ikke hva TRAS var. Men så fikk jeg forklart at det er et språkverktøy. Jeg fikk også vite at det hadde blitt bestemt her i rådhuset hvilket språkverktøy som er det eneste saliggjørende. Det er en tankegang jeg har liten sans for.

– Jeg kan ta et annet eksempel. Her på rådhuset bruker nesten alle Iphone. Men jeg insisterer på å være Android. Derfor bruker jeg Samsung. Jeg finner meg ikke i at noen skal detaljstyre meg så mye at de tar avgjørelsen om hvilket verktøy jeg skal bruke, smeller det fra eks rørleggeren.

Så ler han.

– Litt sånn humoristisk sagt da. Det jeg mener er at det finnes mange ulike verktøy lærere og barnehagelærere bruke. Hvilket må baseres på den kompetansen yrkesutøverne har.

– Hva gjør du for å overbevise de ansatte om at tillitsbasert ledelse er tingen?

– Jeg snakket nettopp om tillitsbasert styring og ledelse på etatsjefskonferansen for alle ledere i Oslo kommune. Når jeg nevner færre rapporteringer, så applauderer alle. Men tillitsbasert ledelse handler også om å gi ansatte mer ansvar. Der ligger den krevende biten. For noen ganger kan det jo være ganske deilig å lene seg tilbake, implementere det andre har bestemt og så la andre sitte med ansvaret, sier han.

Tillitsbasert ledelse gjør det morsommere å jobbe

Johansen liker å snakke om tillitsbasert styring og ledelse og de kommuneansatte liker å høre om det.

– Kort fortalt handler det om å bli gitt tillit, få større ansvar og ta ansvaret. Det liker medarbeiderne å høre om. De pedagogiske lederne i barnehagene, skolelederne og lærere og barnehagelærere vil ha dette, sier han.

– Hva skal dere politikere gjøre for å gi de ansatte det handlingsrommet dere snakker om?

– Det vi må levere på, er ressurser. Vi må bygge flere barnehageplasser, ansette flere pedagoger i barnehagene og flere lærere på 1. til 4. trinn. Og så må vi styrke laget rundt læreren og laget rundt eleven. Vi kan ikke bare si; nå stoler vi på deg, uten å gjøre noe med ressurssituasjonen. Finansieringen skal blant annet skje gjennom at vi har innført en moderat eiendomsskatt, øremerket til blant annet utdanning. Da sender vi et tydelig politisk signal.

– I tillegg har rektorenes rolle og Utdanningsetatens rolle betydning hvis vi skal lykkes, sier han.

– Det foregår nå en spennende debatt i akademia om tillitsbasert styring og ledelse. Forskere har kommet fram til at ledelsesformen er mer effektiv, du får mer igjen, det er morsommere å jobbe. Det er også lettere å få kvalifisert arbeidskraft hvis de ansatte vet at de får brukt kompetansen sin.

Stadig flere har snudd ryggen til New Public Management

– Dessuten har stadig flere snudd ryggen til genialiteten i New Public Management, fastslår han.

– Også BI, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og andre utdanningsinstitusjoner må ta hensyn til den nye ledelsesformen når de skal utdanne dem som skal jobbe i skole, barnehage og barnevern. Det snakker jeg med utdanningsinstitusjonene om når jeg er i møter med dem. Mitt inntrykk er at også Utdanningsforbundet er opptatt av dette.

– Jeg var nylig i et møte med KS om utdanningen av barnevernsansatte. Der fikk jeg vite at studentene det første året var veldig opptatt av barna og hvordan man skal forholde seg til dem. Andre og tredje året derimot, er så akademisert at studentene følte de ble mer usikre. Da tenkte jeg at vi trenger en debatt rundt praksisfeltet i studier som leder til å jobbe med barn. Det er jo disse studentene som skal ut i yrker der tillitsbasert styring og ledelse skal praktiseres.

Frivillige prøver og tester er tillitsbasert ledelse i praksis

– Osloskolen har, med sitt system for mål- og resultatstyring og sine mange prøver og tester, oppnådd gode faglige resultater. Er du ikke redd for at ditt regime vil medføre svakere faglige resultater?

– Jeg er ikke imot prøver og tester. De kan bidra til å veilede lærere og elever om hvordan de ligger an. Men det er ikke prøver og tester som gir resultater i skolen, det er ledere og lærere som skaper resultater i skolen sammen med barna og foreldrene. Vi har valgt å gjøre flere prøver frivillige fordi rektor og lærere er de som er best skikket til å vurdere om de skal ta prøven eller ikke.

– Det er tillitsbasert ledelse i praksis. Jeg er overbevist om at Osloskolen fortsatt kommer til å score høyt på nasjonale prøver. Det viktigste for dette byrådet er å få opp elevenes motivasjon og å få flere til å fullføre utdanningsløpet. Da vi overtok etter Høyre hadde gjennomføringen i videregående skole stått stille i flere år, og Oslo var fylket i landet med dårligst utvikling i andel elever som gjennomfører. Det er vi ikke fornøyd med. Vi må få flere til å fullføre utdanningsløpet, og det skjer ikke gjennom mer av det samme. Derfor satser vi nå tungt på blant annet praktisk estetiske fag og teknologi. Vi må også rekruttere flere elever til yrkesfagene. Da vårt byråd tok over, søkte en av fem yrkesfag. Nå søker en av fire. Målet er en av tre. Med andre ord, vi er på rett vei. Og vi svarer også på arbeidslivets behov.