Det viser en fersk evaluering av nasjonalt program for rektorutdanning, et utdanningstilbud som startet opp i 2009.
Over 2.000 rektorer har til nå tatt videreutdanning gjennom programmet, men det er fremdeles rundt 30 prosent av norske rektorer som ikke har noen rektorutdanning.
Evalueringen, som er foretatt av NIFU og NTNU Samfunnsforskning, viser at rektorer som har tatt utdanningen, opplever at de står tryggere i lederrollen, og at utdanningen har bidratt til økt anerkjennelse av rollen som rektor.
De har også en mer undervisningsorientert ledelse og gir lærerne sine tettere faglig oppfølging enn rektorer som ikke har tatt utdanningen.
Ikke kultur for ledelse
Rapporten beskriver hvordan rektors posisjon i norsk skolehverdag tradisjonelt ikke alltid har vært like sterk:
«Den enkelte lærers autonomi står fortsatt sterkt. Ved mange skoler råder det en stilltiende enighet om at ledelsen ikke skal blande seg for mye inn i lærerens arbeid», skriver forskerne.
Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier rektorutdanningen har vært viktig for å bidra til å få en annen ledelseskultur i norsk skole.
– Tidligere har det ikke vært tradisjon for ledelse i norsk skole. Rektors funksjon som arbeidsleder og arbeidsgiver har ikke vært så tydelig. Rektor ble sett på som fremst blant likemenn og en del av lærerkollegiet, der alle i fellesskap skulle bli enige om alle steg som skulle tas, sier Dahl til NTB.
Da rektorutdanningen ble opprettet, ble det også fremholdt fra Kunnskapsdepartementet at det må skapes aksept blant de ansatte for at det faktisk skulle utøves lederskap fra rektor.
Streik
Dahl mener skolestreiken i fjor høst var et eksempel på de spenningene som finnes i skolen mellom de «nye» og mer aktivt ledende rektorene, og lærernes tradisjonelle autonomi.
Lærerne gikk til streik i protest mot skoleeiernes krav om mer bunden tid på skolen, tid som rektorene skulle ha mer råderett over.
– Det kom tydelig fram under streiken at en del lærere mener de ikke har behov for en tydelig og kraftfull ledelse. Men vi mener at hvis du skal sørge for at skolen blir en god virksomhet for alle ansatte, så er du helt avhengig av å ha en ledelse som kan ta et helhetlig ansvar og ha en helhetlig oversikt, sier Dahl.
Mot og kraft
Hun sier Skolelederforbundet har vært opptatt av at rektorutdanningen skulle bidra til å trygge rektorene på lederrollen.
– Vi ønsket å bidra til å gi mot og kraft til å lede, og til å ta og stå i vanskelige avgjørelser.
Opplæring i juss, økonomi, bruk av analyseverktøy, HR og relasjonell ledelse har vært andre viktige elementer. Tilbakemeldingene fra dem som har gått utdanningen, er gjennomgående svært gode.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier han vil videreføre rektorutdanningen i en ny femårsperiode, fra 2015 til 2020.
– Faglig trygge rektorer vil også bidra til at elevene lærer mer. Å styrke rektorenes rolle som pedagogiske ledere er avgjørende for satsingen på kunnskapsskolen de neste årene, sier Røe Isaksen. (©NTB)
