De fire flunkende nye klassekameratene på Skøyenåsen skole i Oslo, Karina Bajan- Skog, Hasan Karabulut Selma M: Eide og Isrid er enige: Å slutte på barneskole og bli ungdomsskoleelev skal ikke få stoppe leken.
Overgangen fra barnehage til skole får ofte stor oppmerksomhet. Men hvordan oppleves overgangen fra barneskole til ungdomsskole, med karakterkrav og forventninger om mer voksen oppførsel?
– Eller, kanskje ikke lek helt sånn som de minste på barneskolen leker. Men ballspill og sånt, det skal vi så klart fortsette med, sier Isrid, og de andre er enige.
– Lek i skolegården eller ikke er ofte en lett kjennelig forskjell på barneskoler og ungdomsskoler. Behøver det være sånn?
– Vi legger til rette for at elevene skal få leke. Klassene har egne klasseballer, og vi har ballbinge. Gymsalen er åpen i storefri, men det er også mulighet for å se film, sier rektor ved Skøyenåsen skole Vibeke Larsen Kjesbu.
Stram regi
Hun har nettopp ønsket 210 helt nye åttendeklassinger velkomne til Skøyenåsen skole. De kommer fra tre forskjellige barneskoler, så for de fleste er det flere nye skolekamerater enn gamle.
– Vi har stram regi for første skoledag for åttendeklassingene. De møter med store forventninger til ungdomsskolen, men også med mye usikkerhet, sier rektor Vibeke Larsen Kjesbu.
– Det er skummelt å bli stor, å være ungdomsskoleelev er å gjøre mye for første gang, konstaterer rektor.
– Derfor det er viktig å gjøre den første tida så trygg som mulig. Oppstarten på ungdomsskolen trenger stram regi, sier Vibeke Larsen Kjesbu.
Etter hvert som de nye elevene begynner å fylle opp skolegården er det lett å se hvem som kjenner mange, og hvem som kjenner få. Noen står i små klynger, andre i store, og noen står aleine. Elevrådet går rundt og prøver å småprate med dem som ikke har andre å prate med.
– Vi vil ikke at de skal ta denne forskjellen med seg inn i aulaen, sier hun.
Ikke opprop
Så første skoledag er det ikke noe opprop.
– Ingen skal behøve å være redd for å ikke høre navnet sitt eller for at det skal bli uttalt feil, sier rektor.
I stedet blir elevene registrert, får en klebelapp med navn og klasse på brystet og vist til plassen i aulaen der deres klasse skal sitte. Der kan de titte på de nye klassekameratene mens lærerne blir presentert. Til slutt følger klassene etter lærerne til klasserommene.
Den første tida spiser elevene i klasserommet sammen ned lærer, slik de er vant til fra barneskolen.
Mer gleding enn gruing
De fire nye klassekameratene i 8A er enige om at de har gleda seg mer enn de har grua seg til å begynne på ungdomsskolen.
– Hva har dere gleda dere til?
– Friheten. Å ikke ha gjerde rundt skolegården, men kunne gå som jeg vil, sier Selma M. Eide.
– Møte nye folk, sier Karina Bajan- Skog.
– Både nye medelever og nye lærere, supplerer Hasan Karabulut.
Karakterer
– Hva gruer dere dere til?
– Karakterer, svarer de unisont.
Likevel svarer tre av fire nei på spørsmålet om de synes det hadde holdt med skriftlig vurdering, slik de er vant til fra barneskolen.
– Vi prøver å snakke karakterene ned. Karakterer er jo ikke så forskjellig som den skriftlige vurderinga de er vant til. Men en viktig forskjell er likevel at de skal bruke karakterene til noe. De videregående skolene i Oslo med høye karakterkrav er de mest søkte skolene for våre elever. Så det er klart at karakterer betyr noe, sier rektor Vibeke Larsen Kjesbu.
Mer jobb
De fire elevene er innstilt på at skolearbeidet blir mer krevende enn på barneskolen.
– Har dere tid til det?
En rask oppsummering viser at de til sammen har et imponerende antall fritidsaktiviteter. Så de har nok å gjøre som det er.
– Det kan vel hende vi må prioritere, kanskje gi noen fag forrang, sier Isrid.
Liker store og skumle
Å være yngst i skolegården er ikke skremmende.
– Aldersspennet er jo bare på tre år. Det er ikke stort, sier Selma M. Eide.
– Hva med store, skumle tiendeklassinger?
– Jeg liker dem store og skumle, sier Hasan Karabulut.
– En 13- åring skreiv til ung.no etter å ha begynt på ungdomsskolen. Hun syntes det var så mange som røkte og brukte snus, og ville ha hjelp til å holde seg unna. Kommentar?
– Det der hørtes veldig 80- talls ut, sier Karina Bajan- Skog.
– Å styre unna konflikter er et valg det er mulig å ta, sier Hasan Karabulut.
Så styrer de mot gymsalen for å konstatere at det går fint å leke der.
