Det er på tide å få inn en klarere bestemmelse om lekser i opplæringsloven
Debatt: Regjeringen ønsker å legge til rette for at dialogen om leksene skal tas på skolene – uten at vekslende politiske ideologier i kommunestyrer blir avgjørende.
Lekser som følges opp med tilbakemeldinger fra læreren, gjør at elevene lærer mer. Elevene får også mer nytte av leksene jo eldre de blir. Derfor vil vi ha en leksebevisst skole der skolene selv bestemmer ut ifra hva som gir elevene best læring, uten innblanding fra politikere.
I dag er det opp til hver enkelt kommune, skole og lærer om det skal gis lekser eller ikke. Det finnes skoler som legger opp til at all læring skal skje i skoletiden, mens andre løser det på andre måter. Slik skal det også være i fremtiden. Forslaget til ny opplæringslov gir lærerne og skolene like stor frihet til å bestemme over leksene som i dag. Det vil fortsatt ikke være noen plikt for skolen til å gi lekser.
Les også: Regjeringen vil lovfeste lekser: – Det er en innstramming jeg reagerer sterkt på
Rundt om på de ulike skolene utvikles arbeidsmetodene hele tiden. Dette gjelder også for leksene. Selv om altfor mange elever fortsatt har for mye lekser, har vi tillit til at utviklinga går riktig vei og mot en stadig mer leksebevisst skole.
I et innlegg i Utdanningsnytt spør Erlend Ellefsen Vinje om det egentlig lov å pålegge elever lekser i dag. Jeg vil slå fast at dagens opplæringslov ikke er til hinder for at skolen kan pålegge elevene lekser.
Samtidig kommer det fra tid til annen spørsmål om det rettslige grunnlaget for lekser. Det er derfor på tide å få inn en klarere bestemmelse om dette i opplæringsloven.
For første gang presiseres det for eksempel at det må tas hensyn til at elever har rett til hvile og fritid når det gis lekser. At elevene skal høres, er også understreka i forslaget til ny opplæringslov. Det mener vi er riktig utvikling.
En rekke skoler ser på alternativer til lekser, eller fornyer måten elevene jobber med lekser på. Det er det interessant å følge med på. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for at dialogen om leksene skal tas på skolene, og særlig mellom pedagogene og elevene – uten at vekslende politiske ideologier i kommunestyrer blir avgjørende.
